Randy Newman
Randy Newman | |||
---|---|---|---|
Født | Randall Stuart Newman 28. nov. 1943[1][2][3][4] (80 år) Los Angeles (California)[5] | ||
Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, sanger, komponist, dirigent, manusforfatter, pianist, journalist, filmmusikkomponist, satiriker | ||
Utdannet ved | UCLA Herb Alpert School of Music University of California, LA University High School | ||
Ektefelle | Gretchen Preece (1990–) Roswitha Schmale (1967–1985) | ||
Far | Irving Newman[6] | ||
Mor | Adele Newman[6] | ||
Barn | Patrick Newman Amos Newman Alice Newman Eric Newman John Newman | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Annie Award (1996) Disney Legends (2007)[7] Primetime Emmy Award (1991) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Rock and Roll Hall of Fame (2013)[8] | ||
Randy Newman på Commons |
Randy Newman (født Randall Stuart Newman, 28. november 1943 i Los Angeles) er en Oscar-vinnende amerikansk sanger, pianist og låtskriver. I 2013 ble han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.
Karriere
Pianisten Randy Newman er utdannet innen klassisk musikk. Han begynte på midten av 1960-tallet med å skrive sanger for andre artister, deriblant Judy Collins og Alan Price. Han platedebuterte i 1968 med den klassiskinspirerte Randy Newman Creates Something New Under the Sun. Platen ble omfavnet av kritikere og musikkintellektuelle, men oversett av det store publikum.[trenger referanse] Året etter ga han ut antitesen til debutplaten, den skitne og countryinspirerte 12 Songs.[trenger referanse] Igjen jublet kritikerne, men platesalget var dårlig.[trenger referanse] Samme år spilte Harry Nilsson og Newman inn platen Nilsson Sings Newman. Newman fikk sin første kommersielle opptur med Sail Away (1973). Platen regnes i dag som Newmans mesterverk, der han kombinerer det klassiske fra debutplaten med det røffe fra 12 Songs.[trenger referanse] På 70-tallet fikk Newman hjelp av drevne musikere, for eksempel Ry Cooder, The Eagles, Toto, Jim Keltner og Klaus Voormann.
Short People
I 1977 fikk Newman sin første og eneste hitlåt, Short People, hentet fra albumet Little Criminals. Sangen synges i «jeg-form» og handler om en mann som hater kortvokste mennesker. Det hele var et humoristisk spark mot intoleranse og rasisme, men ironien gikk over hodet på flere kortvokste mennesker.[trenger referanse] Spøk ble til alvor da Newman mottok dødstrusler.[trenger referanse] I staten Maryland forsøkte man å få en egen lov som skulle forby spilling av Short People, men søknad ble henlagt da det var grunnlovsstridig (ytringsfrihet).[trenger referanse]
1980 og fremover
Newman ga ut to plater på 80-tallet: Trouble In Paradise (1983) og Land Of Dreams (1988). På sistnevnte fikk han hjelp av Dire Straits. I 1985 var han med å på skrive filmen The Three Amigos (med Chevy Chase, Steve Martin og Martin Short). Sommeren 1999 ga han ut Bad Love som – i likhet med samtlige av Newmans plater – ble svært kritikerrost.[trenger referanse] I 2008 kom hans foreløpig siste utgivelse "Harps and Angels".
Newman regnes i dag som en av pop-rockens sanne originaler, og nyter stor respekt fra blant andre Paul McCartney og Brian Wilson.[trenger referanse] Han har tilnavnet «Rockens Mark Twain».[trenger referanse]
Filmmusikk
Newman tjener svært lite penger på sine soloplater.[trenger referanse] Hans største inntektskilde er de mange filmmusikkplatene han har laget.[trenger referanse] Det er særlig hans samarbeid med Pixar/Disney som er innbringende, takket være filmmusikken til Toy Story, Toy Story 2, Monsterbedriften, Småkryp og Biler. Andre filmer Newman har laget musikken til er Slekten er verst, The Awakenings, Cold Turkey, Performance, The Paper, Parenthood, Ragtime, The Three Amigos og Svigers er aller verst. I 2002 vant han Oscar for beste sang (i konkurranse med Paul McCartney og Sting) for sin sang If I Didn't Have You fra Monsterbedriften. Før han vant, hadde Newman 15 tidligere Oscar-nominasjoner på samvittigheten.
Newman vant også Oscar for beste sang for «We Belong Together» fra Toy Story 3 (2010).
Randy Newman i Norge
- 8. mai 1978, Club7 i Oslo
- 1. november 1979, Oslo Konserthus
- 2. februar 1983, Oslo Konserthus
- 7. februar 1989, Sardines i Oslo
- 18. november 2008, Sentrum Scene i Oslo (Avlyst/utsatt på ubestemt tid)
- 28. april 2010, Sentrum Scene i Oslo
- 30. april 2010, Grieghallen i Bergen
Diskografi
- Randy Newman Creates Something New Under The Sun (1968)
- 12 Songs (1970)
- Live (1971)
- Sail Away (1972)
- Good Old Boys (1974)
- Little Criminals (1977)
- Born Again (1979)
- Trouble In Paradise (1983)
- Land Of Dreams (1988)
- Faust (1995)
- Bad Love (1999)
- The Randy Newman Songbook volume 1 (2003) (nyinnspillinger av tidlige utgitte sanger)
- Harps and Angels (2008)
- Dark Matter (2017)
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118734709, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id newman-randy[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000017468, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID 1963491dc38f4e15a85cb651b31725a0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.vanityfair.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ d23.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID randy-newman[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Randy Newman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Randy Newman på Internet Movie Database
- (sv) Randy Newman i Svensk Filmdatabas
- (da) Randy Newman på Filmdatabasen
- (da) Randy Newman på Scope
- (fr) Randy Newman på Allociné
- (en) Randy Newman på AllMovie
- (en) Randy Newman hos Turner Classic Movies
- (en) Randy Newman hos The Movie Database
- (en) Randy Newman hos Internet Broadway Database
- (en) Randy Newman på Apple Music
- (en) Randy Newman på Discogs
- (en) Randy Newman på MusicBrainz
- (en) Randy Newman på SoundCloud
- (en) Randy Newman på Spotify
- (en) Randy Newman på Songkick
- (en) Randy Newman på Last.fm
- (en) Randy Newman på Genius — sangtekster
- (en) Randy Newman på AllMusic
- Randy Newman på Facebook
- Randy Newman på Instagram
- Randy Newman på Myspace
- Randy Newman på YouTube
- Randy Newman på X (tidligere Twitter)
- Randy Newman på X (tidligere Twitter)
- v
- d
- r
- «The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934)
- «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935)
- «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936)
- «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937)
- «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938)
- «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939)
- «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
- «The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941)
- «White Christmas» (Irving Berlin, 1942)
- «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943)
- «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944)
- «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945)
- «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946)
- «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947)
- «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948)
- «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949)
- «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
- «In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951)
- «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952)
- «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953)
- «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954)
- «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955)
- «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956)
- «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957)
- «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958)
- «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959)
- «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
- «Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961)
- «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962)
- «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963)
- «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964)
- «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965)
- «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966)
- «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967)
- «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968)
- «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969)
- «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
- «Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971)
- «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972)
- «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973)
- «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974)
- «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975)
- «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976)
- «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977)
- «Last Dance» (Paul Jabara, 1978)
- «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979)
- «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
- «Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981)
- «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982)
- «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983)
- «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984)
- «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985)
- «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986)
- «(I’ve Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987)
- «Let the River Run» (Carly Simon, 1988)
- «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989)
- «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
- «Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991)
- «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992)
- «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993)
- «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994)
- «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995)
- «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996)
- «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997)
- «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998)
- «You’ll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999)
- «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
- «If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001)
- «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002)
- «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003)
- «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004)
- «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005)
- «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006)
- «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007)
- «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008)
- «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009)
- «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
- «Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011)
- «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012)
- «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013)
- «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014)
- «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015)
- «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016)
- «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017)
- «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018)
- «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019)
- «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
- «No Time to Die» (Billie Eilish og Finneas O'Connell, 2021)