Henry Mancini

Henry Mancini
FødtEnrico Nicola Mancini
16. apr. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cleveland[5]
Død14. juni 1994[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (70 år)
Beverly Hills
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, jazzmusiker, pianist, filmmusikkomponist, arrangør, fløytist, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe Juilliard School
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
9 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (1995)
Oscar for beste originalmusikk (1981) (for verk: Victor/Victoria, tema for: 55th Academy Awards)
Oscar for beste filmmusikk (drama eller komedie) (1960) (for verk: Frokost hos Tiffanys, tema for: Oscarutdelingen 1962)
Oscar for beste sang (1962) (for verk: Moon River, sammen med: Johnny Mercer, komponist, tema for: Oscarutdelingen 1962)[7]
Grammy Award for årets sang (1962) (for verk: Moon River, sammen med: Johnny Mercer, komponist, tema for: 4th Annual Grammy Awards)[7]
Oscar for beste sang (1963) (for verk: Days of Wine and Roses, sammen med: Johnny Mercer, komponist, tema for: 35th Academy Awards)[7]
Grammy Award for årets sang (1964) (for verk: Days of Wine and Roses, sammen med: Johnny Mercer, komponist, tema for: 1964 Grammy Awards)[7]
Grammy Award for Album of the Year (1959) (neste: Frank Sinatra, for verk: The Music from Peter Gunn, tema for: 1959 Grammy Awards)[8]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
SjangerKomedie, melodrama, orchestral pop, easy listening, lounge-musikk, scene og lerret
InstrumentPiano, pikkolofløyte, fløyte
Aktive år19461994
PlateselskapRCA
Nettstedhttp://www.henrymancini.com
IMDbIMDb
Notable verk
Moon River, Musikktemaet fra «Rosa panteren»-filmene
Signatur
Henry Mancinis signatur

Henry Mancini på Commons

Henry Nicola Mancini (født Enrico Nicola Mancini 16. april 1924 i Cleveland i Ohio i USA, død 14. juni 1994 i Los Angeles) var en amerikansk komponist, dirigent, arrangør, pianist og fløytist. Han mottok fire oscarpriser, én Golden Globe og tyve Grammy Awards i tillegg til en Grammy Lifetime Achievement Award etter sin død i 1995.

Blant arbeidene hans er temaet og lydsporet til fjernsynsserien Peter Gunn, i tillegg til musikken til filmserien Den rosa panteren ('The Pink Panther Theme') og «Moon River» fra Breakfast at Tiffany's. Musikken til Peter Gunn mottok den første Grammy-prisen for årets album. Mancini hadde et langvarig samarbeid med filmregissøren Blake Edwards, og komponerte filmmusikk for ham. Mancini havnet også på toppen av hitlistene på Hot 100 under rockens tidsalder. Arrangementet og innspillingen av «Love Theme from Romeo and Juliet» lå på toppen av listene i to uker i juni 1969.

Liv og virke

Bakgrunn

Henry Mancinis foreldre, Quinto Mancini og Anna Pece, utvandret fra Italia før første verdenskrig, nærmere bestemt fra Abruzzo, til USA, der de ble kjent med hverandre og giftet seg. Quinto var stålarbeider, men hadde stor forkjærlighet for musikk. Han lærte sin eneste sønn Henry å spille piccolo- og tverrfløyte, og både han og Henry spilte disse instrumentene i innvandrer-folklorebandet «The Sons of Italy» i Aliquippa i Pennsylvania. Repertoaret bestod for det meste av italienske operaouvertyrer, marsjer og populære sanger fra hjemlandet.

Som 12-åring begynte han å spille klaver. Etter High School gikk han på Juilliard School of Music i New York. Ett år etter ble han innkalt til militærtjeneste. I 1945 var han med på befrielsen av konsentrasjonsleiren Mauthausen.

Karriere

Mancinis store lidenskap var Big Band, swing og jazz. På 1940-tallet hadde han kontakt med swing- og jazzmusikere, særlig Benny Goodman. Til ham sendte han noen av sine egne arrangementer. Goodman ansatte ham, og i 1946 ble Mancini med i det reorganiserte Glenn Miller Band (Miller var gått bort, og ny orkesterleder var Tex Beneke). Etter krigen utvidet Mancini sine komposisjons- og tonesatskunnskaper ytterligere med studier under komponistene Ernst Krenek og Mario Castelnuovo-Tedesco.

I 1952 ble han av Universal Studios engasjert i to uker for Abbott-og-Costello-filmen Abbott and Costello Go to Mars (1953). Samarbeidet skulle vare i seks år. Han komponerte og arrangerte for filmer av de forskjelligste genre, ofte uten å bli kreditert i rulletekstene.

Mancini ble nominert til 72 Grammy-priser, og vant 20 ganger. Han ble også nominert 18 ganger til Academy Award («Oscar»), elleve ganger for beste sang og syv ganger for sine arrangementer.

Beste melodi:

  • 1961 «Moon River», fra Breakfast at Tiffany's OSCAR
  • 1961 «Bachelor in Paradise», fra Bachelor in Paradise
  • 1962 «Days of Wine and Roses», fra Days of Wine and Roses OSCAR
  • 1963 «Charade», fra Charade
  • 1964 «Dear Heart», fra Dear Heart
  • 1965 «The Sweetheart Tree», fra The Great Race
  • 1970 «Whistling Away the Dark», fra Darling Lili
  • 1971 «All His Children», fra Sometimes a Great Notion
  • 1976 «Come to Me», fra The Pink Panther Strikes Again
  • 1979 «It's Easy to Say», fra 10
  • 1986 «Life in a Looking Glass», fra That's Life!

Filmmusikk:

Blant hans mest kjente komposisjoner er:

LITTERATUR:

  • Henry Mancini / Gene Lees: Did They Mention the Music? (Contemporary Books, Inc 1989)
  • Jim Piazza and Gail Kinn: The Academy Awards (Black Dog & Leventhal Publishers. Inc 2008)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Enrico Mancini, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Mancini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, oppført som Henry, Enrico Nicola Mancini, Musicalics komponist-ID 80284[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mancini-henry[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d besøkt 1. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.rockonthenet.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Priser vunnet av Henry Mancini
  • v
  • d
  • r
1934–1950
1951–1975
1976–2000
2001–i dag
  • v
  • d
  • r
1934–1940
1941–1950
1951–1960
1961–1970
1971–1980
  • «Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971)
  • «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972)
  • «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973)
  • «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974)
  • «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975)
  • «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976)
  • «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977)
  • «Last Dance» (Paul Jabara, 1978)
  • «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979)
  • «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990
1991–2000
2001–2010
2011–2020
2021–
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NLA · NDL · NKC · BNE · CiNii · BBC Things · MusicBrainz · Discogs · AllMusic