Buffy Sainte-Marie
Buffy Sainte-Marie | |||
---|---|---|---|
Født | Beverly Jean Santamaria 20. feb. 1941[1][2] (83 år) Stoneham[3] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller (1975–1980), sanger og låtskriver, billedkunstner, plateprodusent, komponist (1984–1989), forfatter (1981–), sanger | ||
Utdannet ved | University of Massachusetts Amherst (studieretning: østlig filosofi, pedagogikk)[4] | ||
Ektefelle | Jack Nitzsche (1982–2000)[3] Sheldon Peters Wolfchild | ||
Barn | Dakota 'Cody' Starblanket Wolfchild | ||
Nasjonalitet | USA[3] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | 27 oppføringer Offiser av Order of Canada (1997)[5][6] Governor General’s Performing Arts Award (2010)[7] Oscar for beste sang (1983) (vinner: Will Jennings, Jack Nitzsche, for verk: Up Where We Belong)[8] Golden Globe Award for Best Original Song (1983) (vinner: Will Jennings, Jack Nitzsche, for verk: Up Where We Belong)[8] BAFTA Award for Best Original Song (1984) (vinner: Will Jennings, Jack Nitzsche, for verk: Up Where We Belong)[8] Canadian Music Hall of Fame (1995)[9] Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year (1997) (for verk: Up Where We Belong)[10] Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year (2009) (for verk: Running for the Drum)[11] Gemini Award (1997) (for verk: Up Where We Belong)[8] Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year (2016) (for verk: Power in the Blood)[12] Canadian Songwriters Hall of Fame (2005) (for verk: Universal Soldier, skaper: Buffy Sainte-Marie)[4][13] Æresdoktor (1983) (deles ut av: University of Massachusetts Amherst)[4] Æresdoktor (1996) (deles ut av: University of Regina)[4][14] Æresdoktor (2000) (deles ut av: Lakehead University)[4][15] Æresdoktor (2003) (deles ut av: University of Saskatchewan)[4][16] Æresdoktor (2007) (deles ut av: Emily Carr University of Art and Design)[4][17] Æresdoktor ved Carleton Universitet (2008)[4][18] Honorary doctorate from the Western University (2009)[4][19] Æresdoktor (2010) (deles ut av: Wilfrid Laurier University)[4][20] Æresdoktor (2010) (deles ut av: OCAD University)[4][21] Honorary doctorate from the University of British Columbia (2012)[4][22] Canada’s Walk of Fame (1999) "Spirit of Americana" Free Speech Award (2015)[23] Companion of the Order of Canada Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (2022)[24] Juno Humanitarian Award Polaris Music Prize (2015) (for verk: Power in the Blood)[25] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Rock,[26] elektronisk musikk,[27] countrymusikk,[28][29] folkemusikk[27] | ||
Instrument | Gitar, munnbue,[30] vokal | ||
Aktive år | 1963– | ||
Plateselskap | Angel, Appleseed Recordings, Capitol Records, Chrysalis, Ensign Records, Island Records, MCA Records, Vanguard Records | ||
Nettsted | http://buffysainte-marie.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Buffy Sainte-Marie på Commons |
Buffy Sainte-Marie (født Beverly Jean Santamaria, 20. februar 1941 i USA) er en amerikansk musiker av italiensk og engelsk avstamning,[31] kjent som folkesanger, komponist og skuespiller, kunstner og politisk aktivist. Hennes vokal er preget av sterk vibrato.
Hun har en doktorgrad i bildende kunst ved universitetet i Massachusetts og diplom som lærer og i østlig filosofi.[32]
Bakgrunn - av europeisk avstamning
Fra tidlig 1960-tallet hevdet Sainte-Marie å være født i Piapot Cree-reservatet i Qu'Appelle-dalen i den kanadiske provinsen Saskatchewan, og senere adoptert og oppvokst i USA i Maine og i Wakefield i Massachusetts; men i 2023 avdekket CBC News at hun er født i USA, ikke i Canada, og er av europeisk avstamning.[33] Allerede i 1964 gjorde farbroren hennes, Arthur Santamaria, offentlig kjent at Buffy Sainte-Marie «ikke har noe indiansk blod i seg». Hennes bror Alan prøvde også å si fra om sin søsters faktiske identitet i et brev fra 1972, der han påpekte at det var feil å bruke henne som talskvinne for indianernes sak. I Sesame Street i 1975 ble Alan spurt av en produsent om han faktisk var indoamerikaner, ettersom han så ut som en hvit mann. Alan klargjorde at hele familien var av europeisk opphav og ikke hadde noe indiansk blod i seg. Han mottok da et brev som truet ham med rettsforfølgelse fordi «du uprovosert har baksnakket og muligvis ærekrenket Buffy, og i ond hensikt blandet deg i hennes sjanser for å finne arbeid». Dette skal ha vært vedlagt et håndskrevet brev fra Sainte-Marie der hun truet sin bror med å anklage ham offentlig for å ha misbrukt henne seksuelt da hun var barn, om han noen gang omtalte hennes avstamning igjen. Navajo-journalisten Jacqueline Keeler var aktiv i arbeidet med å avsløre Buffy Sainte-Marie [34] og har tidligere avslørt flere som har latt som de var av indiansk avstamning, som Rachel Dolezal, Ward Churchill som endte med å bli utvist fra universitetet i Colorado,[35] Rebecca Roanhorse og Sacheen Littlefeather.[36]
Sainte-Maries sønn Cody Fairchild har også bekreftet at moren hans er italiensk-engelsk.[37] På 1960-tallet ble hun adoptert inn i Cree-stammen av Emile Piapot, overhode for Piapot First Nation;[38] nå har flere musikere og organisasjoner med indiansk bakgrunn tilbakekalt priser og utmerkelser hun ble tildelt ved å late som om hun var født inn i Cree-stammen, deriblant Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year for 2018.[39][40]
Karriere
I 1962, da Sainte-Marie var tidlig i tyveårene, turnerte hun alene i ulike konserthus, folkemusikkfestivaler og på reservater for urbefolkningene over hele USA og i Canada, foruten at hun også opptrådte i Europa. Hun tilbrakte betydelig tid i kaféene i sentrum av Toronto og den gamle bydelen Yorkville,[41] og i New Yorks Greenwich Village som utgjorde en del av folkemusikkscenen fram til midten av 1960-tallet, ofte sammen med andre kanadiske artister som Leonard Cohen, Joni Mitchell og Neil Young.[trenger referanse]
Sainte-Marie fikk hurtig et omdømme som en dyktig låtskriver, og mange av hennes første sanger som blant annet «Until It's Time For You To Go», ble gjort til hits av andre sangere, blant annet Barbra Streisand, Elvis Presley, Sonny and Cher, Chet Atkins, Roberta Flack, Janis Joplin og Glen Campbell.[trenger referanse]
Hennes debutalbum, It's My Way!, ble utgitt av plateselskapet Vanguard Records i 1964, og hun ble deretter utnevnt til «beste nykommer» av det amerikanske musikkmagasinet Billboard. Albumet inneholdt også den kjente protestsangen «Universal Soldier», som senere ble en internasjonal suksess for den engelske folkevise- og protestsangeren Donovan.[trenger referanse]
I 1967 utga Sainte-Marie albumet Fire and Fleet and Candlelight som inneholdt hva regnes som den endelige fortolkningen av folkevisen «Lyke-Wake Dirge» og hennes egen sang «Now That the Buffalo's Gone», en protest mot brutte løfter og avtaler med Amerikas urbefolkning. Blant hennes andre sanger var «Mister Can't You See» som kom høyt på listene i 1972, «He's an Indian Cowboy in the Rodeo» og «Soldier Blue», som var filmmusikken til filmen av samme navn.[trenger referanse]
På slutten av 1960-tallet benyttet hun en Buchla-synthesizer til å spille inn albumet Illuminations, som ikke fikk større oppmerksomhet. «Folk var mer forelsket i bildet av Pocahontas med en kassegitar,» kommenterte hun senere i et intervju i 1998.[trenger referanse]
Med Sheldon Wolfchild,[42] etterkommer av lakota-krigeren Wakan Ozanzan («Medisinflaske») som ble hengt på Fort Snelling i Minnesota i 1965,[43] har hun sønnen Dakota «Cody» Starblanket Wolfchild.
Sainte-Marie giftet seg med musikeren og produsenten Jack Nitzsche i 1969. Mellom 1976 og 1981 var hun regelmessig gjest i barne-TV-programmet Sesame Street for å gi unge nordamerikanske fjernssynseere et inntrykk av hvordan prærie- og pueblo-indianerne lever. Hun opptrådte ofte sammen med sin sønn Cody Wolfchild.[trenger referanse]
Hennes sang «Up Where We Belong», som hun skrev sammen med Will Jennings og Jack Nitzsche, ble spilt inn av Joe Cocker og Jennifer Warnes for filmen En offiser og en gentleman, og den vant en Oscar for beste sang i 1982.[trenger referanse]
I 1992 hadde hun selv en rolle i fjernsynsfilmen The Broken Chain sammen med Pierce Brosnan.[trenger referanse]
Senere karriere
I 1992, etter en 16-åring pause fra plateinnspillinger, utga hun albumet Coincidence and Likely Stories. Hun spilte det inn i sitt eget hjem ved hjelp av en computer, og det inneholdt politiske ladede sanger som «The Big Ones Get Away» og «Bury My Heart at Wounded Knee», som begge var krasse kommentarer til den fortsatt vanskelige situasjonen for Amerikas urbefolkning. I 1996 fulgte hun opp med albumet Up Where We Belong, hvor hun på nytt spilte inn et antall av sine beste sanger i unplugged og akustiske versjoner, blant andre «Universal Soldier».[trenger referanse]
I 1997 stiftet hun Cradleboard Teaching Project, en pensumliste for å skape større forståelse for indianernes situasjon.[44] Buffy Sainte-Marie er også utøvende billedkunstner og har stilt ut i Glenbow museum i Calgary, Canada, Winnipeg Art Gallery, Canada, Emily Carr Gallery i Vancouver, og i American Indian Arts Museum i Santa Fe.[trenger referanse] Hun er aktiv tilhenger av bahai-religionen.[trenger referanse]
Sensur
Sainte-Marie har hevdet at hun ble svartelistet, og at hun sammen med andre politisk aktive amerikanske indianere ble boikottet i løpet av 1970-tallet.[trenger referanse] «Jeg fant ut ti år senere, på 1980-tallet, at (president) Lyndon B. Johnson hadde skrevet brev som lovpriste radiostasjoner som undertrykte min musikk,» sa hun intervju i 1999 med avisen Indian Country Today. «I løpet av 1970-tallet ble ikke bare protestbevegelsen satt på sidelinjen (put out of business), men hele den amerikanske urbefolkningen ble angrepet.»[trenger referanse] Hun hevdet at hun var svartelistet som artist i USA.[45]
Æresbevisninger
Frankrike navnga Buffy Sainte-Marie som beste internasjonale sanger i 1993. Det samme året ble hun utvalgt av Forente nasjoner for proklamere offisielt Det internasjonale året for urbefolkninger.[trenger referanse]
Hun ble innvalgt til Juno Hall of Fame for sin livslange fortjeneste for musikken i 1995 og vant prisbevisningen Gemini Award i 1997 for fjernsynsforestillingen Buffy Sainte-Marie: Up Where We Belong.[trenger referanse]
Hun fikk en pris for livslang prestasjon fra National Aboriginal Achievement Foundation i Canada i 1998, og ble også utnevnt til offiser av Order of Canada. I 2019 ble hun forfremmet til companion av Order of Canada.[46] I 1999 mottok hun en stjerne på Canadas Walk of Fame.[trenger referanse]
Plateutgivelser
- It's My Way!, 1964
- Many A Mile, 1965
- Little Wheel Spin and Spin, 1966
- Fire & Fleet & Candlelight, 1967
- I'm Gonna Be a Country Girl Again, 1968
- Illuminations, 1969
- The Best Of Buffy Sainte-Marie, 1970
- The Best Of Buffy Sainte-Marie Vol.2, 1971
- She Used to Wanna Be a Ballerina, 1971
- Moonshot, 1972
- Quiet Places, 1973
- Native North American Child: An Odyssey, 1974
- Buffy, 1974
- Changing Woman, 1975
- Sweet America, 1976
- Coincidence and Likely Stories, 1992
- Up Where We Belong, 1996
- The Best of the Vanguard Years, 2003
- Live at Carnegie Hall, 2004
Se også
Referanser
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ft99gj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0756763, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.cbc.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l The Canadian Encyclopedia, Canadian Encyclopedia artikkel-ID buffy-sainte-marie[Hentet fra Wikidata]
- ^ Toronto Star, «Buffy Sainte-Marie shares her journey», utgitt 22. mars 2010, besøkt 11. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gg.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ Toronto Star, «Buffy Sainte-Marie to get Governor General’s Award», utgitt 29. april 2010, besøkt 25. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ canadianmusichalloffame.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Canadian Encyclopedia, «Buffy Sainte-Marie», Canadian Encyclopedia artikkel-ID buffy-sainte-marie[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.indigenousmusic.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ junoawards.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cshf.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uregina.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lakeheadu.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ library.usask.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ecuad.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ carleton.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uwo.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wlu.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ocadu.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.library.ubc.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ polarismusicprize.ca, besøkt 2. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Legends Bruce Cockburn, Buffy Sainte-Marie rock Rights Fest». Besøkt 11. mai 2017.
- ^ a b https://www.encyclopedia.com/people/literature-and-arts/music-popular-and-jazz-biographies/buffy-sainte-marie.
- ^ http://www.vinylmusic.co.uk/index.php?route=product/product&product_id=1973.
- ^ http://go.dallasnews.com/events/2015/feb/22/248272/.
- ^ «Buffy Sainte-Marie on Her New Album and Legacy as a Native American Activist». Vogue. 27. mai 2015. Besøkt 19. september 2017.
- ^ Geoff Leo, Roxanna Woloshyn og Linda Guerriero: Who is the real Buffy Sainte-Marie? CBS News 27. oktober 2023
- ^ «Sainte-Marie, Buffy (Beverly)»
- ^ Geoff Leo, Roxanna Woloshyn og Linda Guerriero: Who is the real Buffy Sainte-Marie? CBS News 27. oktober 2023
- ^ James Giago Davies: Fake Indian celebrity exposed, Lakota Times 1. november 2023
- ^ Colorado Committee to Protect Faculty Rights: Rapport om utvisningen av Ward Churchill
- ^ Frances Danger: Let's talk about Jacqueline Keeler
- ^ [1] Twitter om Sainte-Marie fra sønnen Cody Wolfchild
- ^ Sainte-Maries møte med Emile Piapot som adopterte henne
- ^ Penny Coles: Buffy Sainte-Marie's awards should be rescinded, says Indigenous advocate, 9. november 2023
- ^ Kelly Geraldine Malone: Indigenous musicians upset over Buffy Sainte-Marie ancestry revelationst, Saskatoon Star Phoenix 5. november 2023
- ^ Bydelen Yorkville i Toronto
- ^ Steve Date om filmregissøren Sheldon Wolfchild, etterkommer av Medicine Bottle som ble hengt i 1865 på Fort Snelling, 17. august 2012
- ^ «Wakan Ozanzan», findagrave.com
- ^ Cradleboard Teaching Project hentet fra Wayback Machine
- ^ «Buffy Sainte-Marie», intervju i Green Bay Press Gazette 6. mars 1978 Wisconsin
- ^ «Governor General Announces 83 New Appointments to the Order of Canada». Office of the Secretary to the Governor General of Canada. 27. juni 2019. Arkivert fra originalen 28. juni 2019. Besøkt 27. juni 2019.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Buffy Sainte-Marie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Buffy Sainte-Marie på Internet Movie Database
- (sv) Buffy Sainte-Marie i Svensk Filmdatabas
- (en) Buffy Sainte-Marie på AllMovie
- (en) Buffy Sainte-Marie hos The Movie Database
- (en) Buffy Sainte-Marie på Apple Music
- (en) Buffy Sainte-Marie på Discogs
- (en) Buffy Sainte-Marie på MusicBrainz
- (en) Buffy Sainte-Marie på Spotify
- (en) Buffy Sainte-Marie på Songkick
- (en) Buffy Sainte-Marie på Last.fm
- (en) Buffy Sainte-Marie på Genius — sangtekster
- (en) Buffy Sainte-Marie på AllMusic
- Buffy Sainte-Marie på Facebook
- Buffy Sainte-Marie på Instagram
- Buffy Sainte-Marie på X (tidligere Twitter)
- «Buffys bankende hjerte», omtale hos NRK med lenke til radiodokumentar, 3. januar 2013
- v
- d
- r
- «The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934)
- «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935)
- «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936)
- «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937)
- «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938)
- «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939)
- «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
- «The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941)
- «White Christmas» (Irving Berlin, 1942)
- «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943)
- «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944)
- «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945)
- «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946)
- «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947)
- «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948)
- «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949)
- «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
- «In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951)
- «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952)
- «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953)
- «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954)
- «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955)
- «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956)
- «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957)
- «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958)
- «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959)
- «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
- «Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961)
- «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962)
- «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963)
- «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964)
- «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965)
- «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966)
- «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967)
- «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968)
- «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969)
- «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
- «Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971)
- «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972)
- «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973)
- «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974)
- «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975)
- «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976)
- «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977)
- «Last Dance» (Paul Jabara, 1978)
- «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979)
- «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
- «Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981)
- «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982)
- «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983)
- «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984)
- «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985)
- «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986)
- «(I’ve Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987)
- «Let the River Run» (Carly Simon, 1988)
- «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989)
- «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
- «Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991)
- «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992)
- «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993)
- «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994)
- «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995)
- «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996)
- «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997)
- «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998)
- «You’ll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999)
- «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
- «If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001)
- «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002)
- «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003)
- «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004)
- «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005)
- «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006)
- «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007)
- «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008)
- «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009)
- «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
- «Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011)
- «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012)
- «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013)
- «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014)
- «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015)
- «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016)
- «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017)
- «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018)
- «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019)
- «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
- «No Time to Die» (Billie Eilish og Finneas O'Connell, 2021)