Wilhelm Eduard Weber
Wilhelm Eduard Weber | |||
---|---|---|---|
Født | 24. okt. 1804[1][2][3][4] Wittenberg[5][3][6] | ||
Død | 23. juni 1891[1][3][7][8] (86 år) Göttingen[9][3][6] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, filosof | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor | ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Georg-August-Universität Göttingen | ||
Doktorgrads- veileder | Johann Salomo Christoph Schweigger | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen[10] | ||
Medlem av | 11 oppføringer Royal Society (1850–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[11] Det saksiske vitenskapsakademiet (1846–1849) (ordinær medlem) Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1863–) (utanlandsk medlem)[2] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–) (utanlandsk medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1828–)[3] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer Copleymedaljen (1859)[12] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Cothenius-Medaille (1879) Matteucci-medaljen (1879) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1859) Utenlandsk medlem av Royal Society (1850)[11] Æresdoktor ved Königsbergs universitet | ||
Wilhelm Eduard Weber på Commons |
Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han var sønn av teologen Michael Weber og bror til fysiologen Ernst Heinrich Weber (1795–1878) og fysiologen Eduard Friedrich Weber (1806–1871).
Livsløp
Wilhelm Weber ble født i Wittenberger Schlossstraße 10 i Wittenberg som sønn av professor i teologi, Michael Weber.
Weber deltok i fysiske eksperimener under sin eldre bror Ernst Heinrich, noe som føret til utgivelsen av boken Wellenlehre, auf Experimente gegründet (Leipzig 1825) (Bølgelære basert på eksperimenter). I 1826 skrev han sin doktorgrad, et arbeid om orgelpiper og i 1827 sitt habilisasjonsskrift og oscillatorer.
Etter sin utnevnelse til «full professor» i Halle, ble han i 1831 kalt til Göttingen i daværende kongerike Hannover hvor han ble utnevnt til professor i fysikk ved Georg-August-Universität. 14. desember 1837 ble han fratatt stillingen sammen med seks andre porfessorer i Göttingen grunnet en politisk protest mot opphevelse av forfatningen, se Göttinger Sieben. Etter det praktiserte han som privatlærer i Göttingen foruten at han foretok en rekke lenger reiser.
I 1843 ble han kallet til Leipzig til han etter revolusjonen i 1848 i Tyskland, fikk tilbake sin gamle stilling.
I Göttingen var Weber en nær venn av Carl Friedrich Gauß som han samarbeidet med i mange år. I 1833 konstruerte de den første elektromagnetiske telegrafen. Over takene i byen Göttingen trakk de to kobbertråder mellom det fysikalske institutt og det Magnetiske observatorium i Sternwarte. De benyttet en symbolkode som minnet om den senere morsekode Det sies at det første telegrammet i 1833 lød: «Michelmann kommt» (Michelmann var vaktmester ved instituttet). Kanskje er dette bare en legende.[13] I 1836 grunnla han sammen med Gauß og Alexander von Humboldt foreningen Magnetischen Verein.
I 1856 utførte Weber målinger sammen med Rudolf Kohlrausch for å bestemme ladningenheter relatert til elektrodynamiske og elektrostatiske forhold. Dette bidro senere til utviklingen av James Clerk Maxwells teori om lysets elektromagnetiske egenskaper. Weber fant sammenhenger vedrørende lyshastighet i vakuum, optikk og elektrisitetslære.
Eponymet weber (forkortet til Wb) SI-enhet for magnetisk fluks er navngitt etter Weber.
Priser og utmerkelser (utvalg)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.bbaw.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID wilhelm-eduard-weber, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 123383637, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вебер Вильгельм Эдуард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65911, oppført som Wilhelm Weber[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071921[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2009. Besøkt 13. mars 2009.
Litteratur
- Walther Killy: „Literaturlexikon: Autoren und Werke deutscher Sprache“. (15 Bände) Gütersloh; München: Bertelsmann-Lexikon-Verl. 1988-1991 (CD-ROM Berlin 1998 ISBN 3-932544-13-7)
Eksterne lenker
- (en) Wilhelm Eduard Weber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wilhelm Eduard Weber – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Wilhelm Eduard Weber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1843 til vintersemestret 1848)
- Kurzbiographie und Verweise auf digitale Quellen im Virtual Laboratory des Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte (engelsk)
- v
- d
- r
- Richard Owen (1851)
- Alexander von Humboldt (1852)
- Heinrich Wilhelm Dove (1853)
- Johannes Peter Müller (1854)
- Léon Foucault (1855)
- Henri Milne-Edwards (1856)
- Michel Eugène Chevreul (1857)
- Charles Lyell (1858)
- Wilhelm Eduard Weber (1859)
- Robert Bunsen (1860)
- Louis Agassiz (1861)
- Thomas Graham (1862)
- Adam Sedgwick (1863)
- Charles Darwin (1864)
- Michel Chasles (1865)
- Julius Plücker (1866)
- Karl Ernst von Baer (1867)
- Charles Wheatstone (1868)
- Henri Victor Regnault (1869)
- James Prescott Joule (1870)
- Julius Robert von Mayer (1871)
- Friedrich Wöhler (1872)
- Hermann von Helmholtz (1873)
- Louis Pasteur (1874)
- August Wilhelm von Hofmann (1875)
- Claude Bernard (1876)
- James Dwight Dana (1877)
- Jean-Baptiste Boussingault (1878)
- Rudolf Clausius (1879)
- James Joseph Sylvester (1880)
- Charles-Adolphe Wurtz (1881)
- Arthur Cayley (1882)
- William Thomson (1883)
- Carl Ludwig (1884)
- Friedrich August Kekulé von Stradonitz (1885)
- Franz Ernst Neumann (1886)
- Joseph Dalton Hooker (1887)
- Thomas Henry Huxley (1888)
- George Salmon (1889)
- Simon Newcomb (1890)
- Stanislao Cannizzaro (1891)
- Rudolf Virchow (1892)
- George Gabriel Stokes (1893)
- Edward Frankland (1894)
- Karl Weierstrass (1895)
- Karl Gegenbaur (1896)
- Albert von Kölliker (1897)
- William Huggins (1898)
- John William Strutt (1899)
- Marcellin Berthelot (1900)