Trefoldighetskirken (Kristianstad)

OmrådeKristianstad kommune^[1]PlasseringKristianstad^[1]BispedømmeLund erkebispedømmeByggeår1617 – 1628Offisiell åpningsdato1628ArkitekturPeriodeRenessanseArkitektSannsynligvis Lorenz van Steenwinckel og broren Hans for byggherren Christian IVTeknikkMurByggematerialeRød murstenTårnFra 1865, 59 meter høytKirkerommetPrekestolPrekestol utført i sort, belgisk marmor med hvite alabastskulpturer og utsmykkinger av hvit og rødflammet marmor. Utformet av brødrene Steenwinckel og montert i 1630AlterAlteret utført ved Lorentz Petersen Sweys verksted i AmsterdamPlasser1 400DiverseTreskjærerarbeid på benkene utført av Hans Kock rundt 1620
Orgelet med barokkfasade bygget av Johan Lorentz d.e. og satt opp i 1631Beliggenhet
Trefoldighetskirken
56°01′55″N 14°09′10″ØTrefoldighetskirken (Kristianstad) på Commons

Trefoldighetskirken (egentlig Heliga Trefaldighets kyrka) i Kristianstad i Skåne er oppført i årene 1617 – 1628 av Christian IV. Kirken stod dermed ferdig kort etter at byen Christiansstad (byens danske navn) ble grunnlagt i 1614. I dag ligger byens jernbanestasjon rett foran kirken, ogStora torg ligger like i nærheten. Plassen foran kirken fungerte som kirkegård frem til ca. 1850.

Kirken blir ofte kalt for Nordens skjønneste renessansentempel, og størrelsen gir en pekepinn om at kongen har hatt store planer for sin nye by. Lyset i kirken er meget vakkert, og faller inn gjennom 26 store vinduer med i alt 1394 ruter. Som de øvrige byene som Christian IV anla, er gateplanet i Kristianstad strengt rektangulært. Kirkebygningen er imidlertid plassert på skrå i forhold til byens rettlinjede gateplan.

Trefoldighetskirken er et renessansebygg i rød mursten, og har bevart det meste av sin opprinnelige form. I 1865 fikk den dog et 59 meter høyt tårn, og i 2010 har den fått fått et litt fremmedartet tilbygg som huser et sakristi.

Det er plass til 1400 personer under de stjerneformede hvelvingene. Arkitektene var trolig de flamsk-danske brødrene Lorenz van Steenwinckel og Hans van Steenwinckel d.y., som også har bygget Børsen i København. Fasaden har flere sandstensdekorasjoner, og portalene er utsmykket med statuer. Flere steder ser man innhugget Christian IVs monogram.

Alteret er utført i Lorentz Petersen Sweys verksted i Amsterdam. Det er utformet som en antikk tempelgavl. De store søylene har joniske kapiteler, mens de små har korintiske. Ved takfoten står to obelisker med kuler på toppen. Evangelistene Markus og Matteus har bustete hår og skjegg, slik de vanligvis fremstilles i gresk-ortodokse kirker. Over dem ses de michelangelo-inspirerte Lukas og Johannes. Lukas ligger avslappet og tenkende, mens den profetiske Johannes ser fremover og oppad. Til sist krones alteret av det som er temaet for Trefoldighetskirken, nemlig lyset, gleden og seieren.

Treskjærerarbeidet på benkene er utført av Hans Kock i årene omkring 1620. På en av dem ses Den norske løve, på en annen det daværende islandske riksvåpenet, med en tørrfisk, men uten kronen som dette riksvåpenet vanligvis var utstyrt med.^[2] De forreste stolene har hatt såvel knefall som bokhylle, men disse ble fjernet på 1800-tallet og erstattet med et smalere sete. På den måte kunne folk sitte med knærne mot hverandre, hvilket ga flere sitteplasser. Oppdelingen i mann- og kvinnebenker holdt seg til frem til slutten av 1800-tallet.

I 1632 ble det innredet eget særlig avgrenset dåpskapell, men døpefonten er i dag tilbake i koret. Den er utført i sandsten og prydet med høye, bemalte relieffer av kvinnelige hermer. Fonten bærer byggmester David Nyborgs monogram, og datoen for hans død i 1619.

Orgelet i kirken har kanskje en av Nordens vakreste barokkfasader. Det er bygget av Johan Lorentz d.e. fra Holsten og stod ferdig i 1631. Det hadde opprinnelig 28 stemmer fordelt på to manualer og en pedal. Lengst oppe ses en engel med banderolen Gloria in excelsis deo. Lengre nede ses det danske riksvåpen med en krans av provinsvåpen (deriblant det norske), flankert av de to danske villmenn og to engler som blåser på basuner.

Pulpiturbalustraden er smykket med de ni muser. I midten, på sydsiden, ser vi kong David som spiller harpe for musene. Balustradens underkant prydes av en stor pinjekongle omgitt av en vinranke.

Prekestolen er utformet av brødrene Steenwinckel, og montert under Hans' overoppsyn i 1630. Formspråket er klart og kraftfullt med opprinnelse i arkitektur fra Toscana. Den er utført i sort, belgisk marmor med hvite alabastskulpturer og utsmykninger av hvit og rødflammet marmor. Stolen er syvkantet, men på to av sidene er trappen. Over henger en fint utformet lydhimmel i sort, hvit og rød marmor, med blant annet en Jahve-inskripsjon i hebraiske bokstaver. De 58 cm høye statuene på prekestolen forestiller de fire evangelistene.

Kongens svigersønn Ebbe Ulfeldt skjenket i 1645 den store lysekronen som henger i midtgangen. Samtidig skrev han til kongen at lysekronen hadde en verdi av ca. 1000 riksdaler og han ønsket å bli begravet under kirkens gulv. Sånn skulle det ikke gå, da han etter forsvenskingen av landet ble forflyttet. Kirkens eldste lysekrone, donert i 1636, henger lengst fremme i sørenden av kirken.

• 
  Interiør med lysekroner
• 
  Orgelet
• 
  Hovedinngang gjennom tårnet
• 
  Døpefonten med byggmesteren David Nyborgs monogram
• 
  Prekestolen
• 
  Vindu
• 
  Kirkens indre
• 
  Hvelvinger og lysekroner
• 
  Detalje fra Johan Lorentz' orgel.]
• 
  Stolestader
• 
  Veggkandelaber
• 
  Fra prekestolens tak med tetragram

• Söderqvist, Ole: Hellig Trefoldighedskirken Kristianstad, 2004
• Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002
• Sydsverige.dk

• Om Heliga Trefaldighets kyrka på nettstedet til Svenska kyrkan. Besøkt 31. mars 2020.