Tektitt
Tektitt (gresk: τηκτός tēktos, «smeltet», «flytende») er naturlige forekomster av svart, brunt, grått eller grønt glass, opp til noen centimeter i størrelse. De fleste forskere tror at de er dannet av store meteorittnedslag på jordskorpen. Tektitter hører til de tørreste bergarter som finnes, med et vanninnhold på i snitt 0,005 %. Dette er veldig uvanlig, ettersom de fleste kratere der tektitter er oppdaget, lå under vann før nedslaget. Dessuten har delvis smeltede zirkoner blitt oppdaget nær tektitter. Dette tyder på at tektittene dannes ved høye temperaturer og trykk.
De får navn etter funnstedet, slik at tektitter funnet i Australia er «australitter»; «moldavitter» er funnet i Moldavia og Slovakia, «thailanditter» i Thailand osv. Den eldste skriftlige kilden til tektitter er rundt 1 050 år gammel, da Liu Sun i Kina kalte dem «tordengudens blekkstein».[1] Australitter har vært kjent for europeiske forskere siden 1830-tallet, men for aboriginer var de hellige gjenstander eller redskaper til å skjære med. Det ble foreslått at de kunne være dannet i skogbranner, vulkanutbrudd eller lynnedslag. En stund tenkte man seg at de stammet fra månen. Men månestein har en annen sammensetning enn australitter som trolig stammer fra vår klode. På 1960-tallet ble det mulig å datere australittene, og de var nesten 800 000 år gamle.[2]
Ingeniørene hos NASA tok utgangspunkt i tektitter da de beregnet formen på landingsenheten for Apollo-romferden.[3] Formen oppstår når glassklumpene slynges gjennom luften i enorm fart, mens glasset ennå er flytende. Dette har gitt tektittene den perfekte aerodynamiske formen som romkapselen har samme nytten av. Tektittene dannes når en stor meteoritt treffer jorden i svært flat vinkel, og glødende damp fra smeltede mineraler slynges opp til en høyde av 20 km, der kulden fortetter dampene til små glassklumper. Klumpene burde splittes til små dråper av luftmotstanden, slik det skjer med regndråper, men det gjør det ikke. Selv på havbunnen er det funnet tektitter, men hvilket meteorittkrater de kan knyttes til, er uvisst. Elgygytgyn-sjøen[4] i Sibir er forslått, og ble skapt ved et meteornedslag for 3,6 millioner år siden;[5] men den ligger nord for polarsirkelen, for langt unna Australia.[6]
Som aboriginers hellige steiner ble tektitter brukt til healing, magiske kniver og regnmakersteiner. Det ble funnet samlinger av tektitter på en 18 000 gammel boplass. Aboriginene fant dem i kråsen hos emuer som spiste dem.[7]
Referanser
- ^ Tektites, australian.museum
- ^ «Australitter», museet i Victoria
- ^ Romkapsler formet som tektitter
- ^ «Lake Elgygytgyn», Russia beyond
- ^ «Elgygytgyn crater Russian far east», 18. august 2008, nasa.gov
- ^ Rune Wählin Andersen: «Himmelen kaster perler for geologer», Illustrert vitenskap, 10/1995
- ^ Rune Wählin Andersen: «Himmelen kaster perler for geologer», Illustrert vitenskap, 10/1995
