Rådmann

Denne artikkelen handler om rådmann som tittel for ulike verv og stillinger i byer og kommuner i europeisk historie, for den øverste administrasjonssjefen i kommuner, se kommunaldirektør

Rådmann er en tittel som har hatt varierende bruk i europeisk historie, som delvis har overlappet i tid. I blant annet Danmark og Norge ble tittelen opprinnelig brukt om medlemmene av rådet som styrte en kjøpstad, og tilsvarende titler er brukt i denne betydningen på mange andre språk.

I Danmark betegner tittelen i moderne tid ledere for avdelinger i den kommunale administrasjonen i visse store bykommuner, og tittelen ble brukt tilsvarende i visse store norske kommuner, herunder Oslo, frem til 1970-årene. Da la man gjerne til et prefiks for å angi hvilken sektor rådmannen ledet, f.eks. finansrådmann og sosialrådmann. Fra 1938 ble tittelen rådmann tatt i bruk i Norge om lederen for hele kommuneadministrasjonen i norske kommuner, men i noen mindre kommuner kunne tittelen heller være kontorsjef. I dag er tittelen gått ut av både lovverk og i stor grad også i praktisk bruk. Tittelen rådmann blir i Danmark fortsatt brukt om ledere for en av magistratens avdelinger (f.eks. kultur, helse eller skole) i enkelte store bykommuner.

I eldre tider var en rådmann i blant annet Danmark og Norge et medlem av det råd som styrte en kjøpstad, sammenlignbart med for eksempel et byråd i vår tid. Bergen, Oslo, Nidaros og Tønsberg hadde rådmenn fra byloven kom i 1276, og framover.^[1] Stavanger hadde rådmenn fra 1478 og framover.^[2]

På 1800-tallet bestod magistraten for Christiania og Bergen av en borgermester og to rådmenn, og rådmennene var embedsmenn. Rådmennene fikk i 1894 tittelen borgermester. Rådmannstittelen kom tilbake i norsk sammenheng i 1923 da Christiania gav de syv kommunale administrasjonssjefene underlagt borgermesteren tittelen rådmann.

Med de norske kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester i byene endret til rådmann og herredskommunene fikk rett til å ansette rådmenn. Samtidig som tittelen rådmann ble brukt om ledere for administrasjonen i mange kommuner, fortsatte Oslo og flere andre store kommuner å betegne lederne for avdelinger i kommuneadministrasjonen som rådmenn; f.eks. var skolerådmannen leder for skoleetaten.

Kommuneloven av 1992 tok i bruk den kjønnsnøytrale tittelen «administrasjonssjef» om stillingen som kommunens øverste administrative leder. I den store omarbeidelsen av kommuneloven i 2018 ble dette endret til kommunedirektør^[3]. De eldre titlene rådmann og administrasjonssjef kan i noen kommuner være beholdt, og det er fortsatt opp til hver enkelt kommune hvordan de vil betegne stillingen.^[4]

Kommunedirektøren skal ifølge nyeste versjon av kommuneloven (2018) § 13 «lede den samlete kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir.» Kommunedirektøren skal blant annet «påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Kommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold.»^[5] Det heter også at kommunedirektøren er ansvarlig for internkontrollen^[6].

I parlamentarisk styrte kommuner brukes gjerne tittelen kommunaldirektør om administrative ledere for byrådsavdelinger, det vil si kommuneadministrasjonens departementer, og underlagt den politiske ledelsen med byråder som politiske ledere for byrådsavdelingene. I disse kommunene er byrådet (formelt kommunerådet) det utøvende organet, og stillingen som rådmann har falt bort.