Presidentvalget i USA 1844
‹ 1840  1848 › | ||||
| Presidentvalget i USA 1844 | ||||
|---|---|---|---|---|
| 1. november - 4. desember 1844 | ||||
 |  | |||
| Kandidat | James K. Polk | Henry Clay | ||
| Parti | Demokratene | Whig | ||
| Hjemstat | Tennessee | Kentucky | ||
| Visekandidat | George M. Dallas | Theodore Frelinghuysen | ||
| Valgmenn | 170 | 105 | ||
| Stater vunnet | 15 | 11 | ||
| Stemmer | 1 339 494 | 1 300 004 | ||
| Oppslutning | 49,5% | 48,1% | ||
Sittende president Valgt president | ||||
Presidentvalget i USA i 1844 var det 15. presidentvalget i USAs historie, avholdt fra fredag 1. november til onsdag 4. desember 1844. Ved dette valget gjenerobret demokratene makten da James K. Polk slo knepent ut Whigpartiets kandidat Henry Clay i et meget jevnt valg og ble landets 11. President.[1] Valget var en strid om de kontroversielle spørsmålene om slaveri[2] og annektering av republikken Texas.[3] Dette er det eneste valget der begge de nominerte partiet fungerte som ordførende styrer (speaker) av representantenes hus på et tidspunkt, og det første der ingen av kandidatene hadde valgverv på den tiden.
Stridspunkter
Mye av valgkampen i 1844 dreide seg om utenrikspolitikk. Texas var også et tema, Polk mente Texas skulle innlemmes i USA, mens Clay var mot dette. Polk stilte til valg på en plattform som omfavnet amerikansk territorialekspansjon, og i tillegg til Texas mente demokratene at USA hadde et «klart og utvilsomt» krav på «hele» Oregon. Ved å knytte sammen grensetvisten i Oregon[4] med den mer kontroversielle debatten om Texas appellerte demokratene til ekspansjonister både i nord og i sør. Polks motstand mot ekspansjon var en av grunnene til at han tapte valget, men også økonomiske spørsmål ble viktige for resultatet.
President John Tylers streben etter Texas-annektering delte begge store partier. Annektering ville geografisk utvide amerikansk slaveri. Den risikerte også krig med Mexico mens USA engasjerte seg i sensitiv besittelse og grenseforhandlinger med Storbritannia, som kontrollerte Canada, over Oregonspørsmålet. Texas-annekteringen utgjorde dermed både innenriks- og utenrikspolitisk risiko. Begge de store partiene hadde vinger i nord og sør, men muligheten for utvidelse av slaveriet truet med en seksjonsdeling i hvert parti. Forvist av Whig-partiet etter å ha nedlagt veto mot viktig lovgivning for whigene og manglet en solid politisk base, håpet Tyler å bruke annekteringen av Texas for å vinne presidentskapet som en uavhengig eller i det minste å ha avgjørende, pro-Texas innflytelse over valget.
Den tidlige lederen for den demokratiske nominasjonen var tidligere president Martin Van Buren, men hans motstand mot annekteringen av Texas skadet hans kandidatur. Motstand fra tidligere president Andrew Jackson og de fleste sørlige delegasjoner, pluss en endring i nominasjonsregelen som spesifikt hadde som mål å blokkere ham,[5] forhindret Van Buren i å vinne de nødvendige to tredjedeler av delegatene til den demokratiske nasjonale konvensjonen i 1844. Konvensjonen valgte i stedet James K. Polk, tidligere guvernør i Tennessee og speaker. Han var den første vellykkede dark horse (kandidat som får langt større framgang enn forventet)[6] for presidentskapet. Polk benyttet en plattform som omfavnet populært engasjement for ekspansjon, ofte referert til som manifest destiny («skjebnesbestemmelse»).[7] Tyler falt ut av løpet og støttet Polk. Whigs nominerte Henry Clay, en berømt, mangeårig partileder som var den tidlige favoritten, men som påfallende tåkete og vag om Texas-annekteringen. Selv om han var en sørstatsmann fra Kentucky og en slaveeier, valgte Clay å fokusere på risikoen for annektering mens han hevdet å ikke motsette seg det personlig. Hans klossete, gjentatte forsøk på å endre og finjustere sin posisjon til Texas synes det å både forvirret og fremmedgjorte velgere, og sto i kontrast negativt til Polks konsekvente klarhet.[8]
Polk koblet med suksess tvisten med Storbritannia om Oregon med Texas-spørsmålet. Den demokratiske nominerte forente dermed tilhengerne av anti-slaveri med nordlige ekspansjonister, som krevde Oregon, sammen med tilhengere av slaveri med sørlige ekspansjonister som krevde Texas. I den nasjonale folkeavstemningen slo Polk sin motstander Clay med færre enn 40 000 stemmer, en margin på 1,4%. James G. Birney fra Liberty Party som var imot slaveriet fikk 2,3 % av stemmene. Som president fullførte Polk amerikansk annektering av Texas, som var den fremste årsaken til den meksikansk-amerikanske krigen.[9]
Dette var det siste valget som ble avholdt på forskjellige dager i forskjellige stater, fra og med valget i 1848 avholdt alle stater valg på samme dato i november.
Se også
Referanser
- ^ «Presidential Election of 1844: A Resource Guide», Library of Congress Research Guides
- ^ «James K. Polk: Campaigns and Elections», Miller Center
- ^ «July 4th: Independence and Annexation», The Alamo
- ^ «Oregon Boundary Dispute in 1845», CFR Education
- ^ «U.S. Election of 1844», UTA Libraries
- ^ «dark horse», Vocabulary.com
- ^ «James K. Polk», The White House
- ^ Smith, Laura Ellyn (2016): «Through the Eyes of the Enemy: Why Henry Clay Lost the Presidential Election of 1844 through the Lens of The Daily Argus of Portland, Maine» (PDF), Maine History, 50(1), s.1-22.
- ^ «The Senate Votes for War against Mexico», Senate.gov
Litteratur
- Chester, Edward W. (1977): A guide to political platforms, Hamden, Conn.: Archon Books.
- Grant, Clement L. (1953): «The Politics Behind a Presidential Nomination as Shown in Letters from Cave Johnson to James K. Polk», Tennessee Historical Quarterly, s. 152–181.
- Porter, Kirk H.; Johnson, Donald Bruce, red. (1965): National party platforms, 1840-1964, Urbana, University of Illinois Press
Eksterne lenker
- (en) United States presidential election, 1844 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Presidential Election of 1844: A Resource Guide», Library of Congress
- v
- d
- r
Presidentvalg i USA
Presidentvalget_i_USA_1844