Postbop
Postbop er en stilart innen jazz-musikk, ansett for å være en utvidelse av hard bop (som igjen var en videreføring av bebop og cool jazz).
Istedenfor frie akkord-skifter som i frijazz, tok postbop tok i bruk modalitet, der valg av akkord (som det improviseres over) ikke avhenger av toneart, men av den gjeldende tone i melodilinjen. Dette gir en hyppig skiftende akkordserie. Eksempler på stilarten finner en i Wayne Shorter's Speak no evil og McCoy Tyner's The real McCoy. Element av funk tilkom etter hvert.
Utviklingen av postbop startet tidlig 1960-tall, omtrent samtidig med frijazz, og ble således en av datidens tidsriktige retninger innen jazz. Fasen anses for å være avsluttet midt på 1970-tallet, da de fleste av utøverne hadde utviklet stilarten jazz-fusion. I senere tid har Wynton Marsalis, Geri Allen, Kenny Garrett, Tom Harrell, Joe Lovano, Mulgrew Miller, Wallace Roney igjen tatt i bruk postbop-stil. I Norge finnes Jan Garbarek, såvel som den akustiske Urban Connection (1996–) med islett av postbop.
Eksterne lenker
- artikkel fra jazzbladet Down Beat
Portal: Jazz
- v
- d
- r
- Acid jazz
- Afro-jazz
- Asia-amerikansk jazz
- Avant-garde jazz
- Bebop
- Bossanova
- Calypso jazz
- Cape jazz
- Chamber jazz
- Cool jazz
- Crossover jazz
- Dixieland
- Frijazz
- Gypsy jazz
- Hard bop
- Jazz blues
- Jazz-funk
- Jazz-fusion
- Jazz rap
- Latinojazz
- M-Base
- Mainstream jazz
- Modal jazz
- Neo-bop jazz
- Nu jazz
- Orkestral jazz
- Post-bop
- Punk jazz
- Ska jazz
- Smooth jazz
- Soul jazz
- Swing
- Trad jazz
- West Coast jazz
- Jazzens «adel»
- Jazzalderen
- Jazzband
- Jazzpoesi
- Jazz royalty
- Standardjazz
- Storband
- Improvisasjon
- Jamsession
- Scat-sang
- Stride
- Jazz i Norge
- Portal
- Kategori