Pierantonio Pavanello

Pierantonio Pavanello
Født		20. mai 1955[1] (69 år) Bassano del Grappa
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1982–), katolsk biskop (2016–)
Embete		Roman Catholic Bishop of Adria-Rovigo (2015–)
Utdannet ved		Universitetet i Padova Gregoriana
Nasjonalitet		Italia
Våpenskjold
Pierantonio Pavanello på Commons

Pierantonio Pavanello (født 20. mai 1955 i Bassano del Grappa i provinsen Vicenza i Italia) er en italiensk geistlig og katolsk biskop av Adria-Rovigo.

Pierantonio Pavanello studerte først juss i to år ved Universitetet i Padova før han begynte på seminaret. Han mottok ordinasjonssakramentet for bispedømmet Vicenza den 16. mai 1982.^[2]

Han var kapellan i Valdagno til 1989 og studerte deretter kanonisk rett ved det pavelige gregorianske universitet, hvor han tok doktorgraden i 1993. Deretter arbeidet han som lektor i kanonisk rett ved bispedømmeseminaret i Vicenza frem til han ble utnevnt til biskop. Han underviste i det samme emnet fra 1994 til 2001 ved Instituttet San Antonio Dottore i Padova og fra 2004 som professor ved Institutt for kanonisk rett S. Pio X i Venezia.^[2]

Fra 1994 til 2005 var han sekretær for prestene og for pastoralrådet i bispedømmet Vicenza. Fra 2001 til han ble utnevnt til biskop, var han assisterende dommervikar ved den kirkelige domstol i Triveneto kirkelige region, og fra 2004 var han også kansellist i bispedømmets kurie.

Den 23. desember 2015 utnevnte pave Frans ham til biskop av Adria-Rovigo.^[2] Han ble ordinert til biskop av kardinalstatssekretær Pietro Parolin den 20. februar året etter. Medkonsekratorer var biskopen av Vicenza, Beniamino Pizziol, og hans egen forgjenger Lucio Soravito De Franceschi. Innsettelsen fant sted den 6. mars 2016.

Den 29. juli 2019 utnevnte pave Frans ham til medlem av ankekommisjonen for alvorlige straffesaker, hvis avgjørelse er forbeholdt Troskongregasjonen,^[3] og 21. juni 2021 ble han også utnevnt til medlem av Den apostoliske signatur.^[4]

• Il requisito della perpetuità nell'incapacità di assumere le obbligazioni essenziali del matrimonio (Can. 1095, 3º), Roma, Pontificia Università Gregoriana, 1994, ISBN 88-7652-672-2.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
• Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
• Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
• Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
• Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
• Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
• Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
• Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
• Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
• Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
• Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
• Kardinal Joseph Wendel (1901-1960 ) *1941
• Erkebiskop Josef Schneider (1906-1998) *1955
• Biskop Josef Stangl (1907-1979) *1957
• Pave Benedikt XVI (1927-) *1977
• Kardinal Pietro Parolin (1955-) *2009
• Biskop Pierantonio Pavanello (1955- ) *2016^[5]