Patriark Timoteus I (Østens kirke)
Patriark Timoteus I | |||
---|---|---|---|
Født | 728[1] | ||
Død | 823[1] | ||
Beskjeftigelse | Prest, canon law jurist |
Timoteus I (klassisk syrisk: ܛܝܡܬܐܘܣ ܩܕܡܝܐ; Tīmáṯeaos qadmáyá, født i 727 eller 728 i Hazza i Adiabene, død 9. januar 823) var en av de fremste patriarkene i Østens kirke. Han ble høyt skattet som forfatter og kirkeleder.[trenger referanse]
Timoteus nevnes for første gang i kildene som biskop av Beth Bagash i 769/770.[trenger referanse]
Som patriark reformerte han kirkeprovinsenes administrasjon i kirken, blant annet ved å gi metropolittene i misjonsområdene («de ytre provinser») større selvstendighet, samtidig som de ble utelukket fra deltakelse under patriarkvalget.[trenger referanse] Disse reformene bidro til kirkens sterke vekst i Sentral-Asia.[trenger referanse]
Han forfattet en rekke vitenskapelige, teologiske, liturgiske og kanoniske skrifter. Omtrent 59 av skriftene har overlevd til moderne tid.[trenger referanse] Her drøftes og fattes avgjørelser om bibelske og teologiske spørsmål, og de gir et godt innblikk i kirkens liv.[trenger referanse]
Referanser
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 109229, besøkt 17. mars 2020[Hentet fra Wikidata]