Oscar Torp
Oscar Torp | |||
---|---|---|---|
Oscar Torp fotografert i april 1950 av Leif Ørnelund. Foto i Oslo Museums samlinger. | |||
Født | 8. juni 1893[1][2][3][4] Skjeberg | ||
Død | 1. mai 1958[1][3][4] (64 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Barn | Reidar Torp | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
Medlem av | Venstrekommunistisk Ungdomsfylking | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
Stortingspresident | |||
1955–1958 | |||
Forgjenger | Einar Gerhardsen | ||
Etterfølger | Nils Langhelle | ||
Norges 23. statsminister | |||
1951–1955 | |||
Forgjenger | Einar Gerhardsen | ||
Etterfølger | Einar Gerhardsen | ||
Norges forsyningsminister | |||
1945–1948 | |||
Regjering | Gerhardsen II | ||
Forgjenger | Egil Offenberg | ||
Etterfølger | Nils Hønsvald | ||
Norges forsvarsminister | |||
1935–1936 1941–1945 | |||
Regjering | Nygaardsvold Gerhardsen I | ||
Forgjenger | Adolf Indrebø Birger Ljungberg | ||
Etterfølger | Fredrik Monsen Jens Christian Hauge | ||
Norges finansminister | |||
1939–1941 1942–1942 | |||
Regjering | Nygaardsvold | ||
Forgjenger | Kornelius Bergsvik Paul Hartmann | ||
Etterfølger | Paul Hartmann Paul Hartmann | ||
Norges sosialminister | |||
1936–1939 | |||
Regjering | Nygaardsvold | ||
Forgjenger | Kornelius Bergsvik | ||
Etterfølger | Sverre Støstad | ||
Stortingsrepresentant | |||
1937–1958 | |||
Valgkrets | Oslo (1937–1949) Vestfold (1950–1958) | ||
Arbeiderpartiets formann | |||
1923–1945 | |||
Forgjenger | Emil Stang d.y. (fung.) | ||
Etterfølger | Einar Gerhardsen | ||
Oscar Torp på Commons |
Oscar Fredrik Torp (1893–1958) var en fremtredende Ap-politiker som var statsminister 1951–1955
Torp hadde tidligere sittet i regjeringen fra 1936 til 1948, og på Stortinget 1937–58. Han var stortingspresident fra 1955 til sin død i 1958. Han var finansminister, forsvarsminister og sosialminister i Regjeringen Nygaardsvold og dertil forsvarsminister i Einar Gerhardsens første regjering. I overgangsfasen fredsvåren 1945 var han leder for Regjeringsdelegasjonen og fungerende sjef for Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Statens informasjonstjeneste 14. mai – 31. mai 1945.
Torp var også parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1948–1951. Han er også den som formelt sett har sittet lengst som partileder i Ap. Han ble valgt i 1923, men mistet vervet da han kom tilbake fra London etter andre verdenskrigs slutt i 1945.
Oppvekst i Østfold
Torp kom fra enkle kår i Østfold og var nest eldste gutt av totalt ni søsken, hvor åtte vokste opp. Faren emigrerte til Canada da Torp var ti og døde på hjemveien fire år senere.[6] Torp var barnearbeider og opplevde sin første arbeidskonflikt allerede som 13-åring. Det gjorde sterkt inntrykk på den unge arbeideren, og han kom tidlig med i faglig arbeid. 15 år gammel var han underkasserer i sin fagforening på Hafslund.[7]
Politiker
I 1918 ble han formann i Sarpsborg Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Fem år senere ble han valgt til formann i DnA, etter Emil Stang d.y. Oscar Torp er en av kun fire norske politikere som har innehatt samtlige av fire følgende verv: partileder, statsråd, statsminister og stortingspresident.[6] Han var ordfører i Oslo fra 1934 til 1936 med unntak av hans første periode som forsvarsminister fra 20. desember 1935 til 15. august 1936 da han var sykdomsvikar for Fredrik Monsen.[6]
Torp, som selv satt i fengsel for å ha agitert for militærnekting i 1920-årene, var forsvarsminister i to omganger (1935-1936 og 1942-1945) og klarte å etablere et nært tillitsforhold til britiske militære myndigheter under krigen.[8] Torp la helt om den norske forsvarsorganisasjonen og opprettet en sentral ledelse — Forsvarets Overkommando — for de tre forsvarsgrenene i 1942.[9] Forsvarssjef med generalmajors grad ble den til da relativt ukjente major Wilhelm Hansteen.
I årene mellom de to periodene som forsvarsminister var han sosialminister. Både alderstrygd og arbeidsledighetstrygd ble innført da Torp var sosialminister. Torp var også gjenoppbyggingsminister i Gerhardsens første rene Ap-regjering.
Han hadde stillingen som fylkesmann i Vestfold fra 1948 til sin død, Gerhard Dahl var konstituert fylkesmann i Torp fravær.
Død
Torp ble i 1958 rammet av hjerneblødning og døde etter 1. mai-toget i Oslo. Da beskjeden kom om at Oscar Torp var død, ble de fleste kveldsarrangementer avlyst eller lagt om.[10] Selv om Torp var en viktig person i den norske arbeiderbevegelsen før krigen, ble han fort glemt etter sin død.[6]
Se også
Referanser
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004395, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 720[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oscar Fredrik Torp, Norsk biografisk leksikon ID Oscar_Torp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Oscar Fredrik Torp, Find a Grave-ID 14815633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Hans Olav Lahlum: Oscar Torp – en politisk biografi (2007)
- ^ http://dna.no/dna.no/Politikere/Biografier/Torp-Oscar-F[død lenke]
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 422-423. ISBN 8202141389.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2012. Besøkt 18. oktober 2011.
- ^ http://www.nrk.no/nyheter/1.5539286
Litteratur
- Hans Olav Lahlum: Oscar Torp – en politisk biografi, Cappelen, 2007
- Egil Helle (1982). Oscar Torp : arbeidergutt og statsmann. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205140685.
Eksterne lenker
- (en) Oscar Torp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Oscar Torp hos Stortinget
- (no) Oscar Torp hos Virksomme ord
- (en) Oscar Torp hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- Bilder av Oscar Torp, Oslo Museum
Forgjenger | Fylkesmann i Vestfold 1948–1958 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- C.J. Hambro (–1945)
- Fredrik Monsen (1945–49)
- Gustav Natvig-Pedersen (1949–54)
- Einar Gerhardsen (1954–55)
- Oscar Torp (1955–58)
- Nils Langhelle (1958–65)
- Bernt Ingvaldsen (1965–72)
- Leif Granli (1972–73)
- Guttorm Hansen (1973–81)
- Per Hysing-Dahl (1981–85)
- Jo Benkow (1985–93)
- Kirsti Kolle Grøndahl (1993–2001)
- Jørgen Kosmo (2001–05)
- Thorbjørn Jagland (2005–09)
- Dag Terje Andersen (2009–2013)
- Olemic Thommessen (2013–2018)
- Tone W. Trøen (2018–2021)
- Eva Kristin Hansen (2021–2021)
- Masud Gharahkhani (2021–)