Myroslav Marusyn

Myroslav Marusyn
Født		26. juni 1924 Knjazje
Død		21. sep. 2009[1] (85 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1948–), diakon (1948–), katolsk biskop (1974–)
Embete		Katolsk erkebiskop (1982–) titulær erkebiskop (1982–) titulærbiskop (1974–) Ukrainian Greek Catholic bishop
Utdannet ved		Det pavelige orientalske institutt
Nasjonalitet		Ukraina
Gravlagt		Cimitero Flaminio
Myroslav Marusyn på Commons

Myroslav Marusyn (ukrainsk: Мирослав Марусин; født 26. juni 1924 i Knjasje i vojvodskapet Tarnopol i Polen^[2], død 21. september 2009 i Roma) var en kurieerkebiskop i den katolske kirke.

Myroslav Marusyn studerte under Andre verdenskrig i presteseminaret i Paderborn i Tyskland.

Han ble presteviet 2. mai 1948 for Lviv (for ukrainerne). Fra 1949 til 1951 tok han doktorgradsstudier ved Det pavelige orientalske institutt i Roma.

Pave Paul VI utnevnte ham i 1974 til titulærbiskop av Cadi og til apostolisk visitator til ukrainske gresk-katolsk i Vesteuropa og kurien. Han ble bispeviet den 28. juli 1974 i kapellet i Det pavelige ukrainske kollegium i Roma av kurieerkebiskop Ivan Butsjko; medkonsekratorer var biskop Platon Kornyljak, apostolisk eksark for katolske ukrainere av bysantinsk ritus i Tyskland og visitator til samme troende i Skandinavia, biskop Volodymyr Malantsjuk C.Ss.R., emeritert eksark for de ukrainske troende i Frankrike, biskop Augustine Hornyak OSBM, eksark for ukrainske troende i England, Joakim Segedi, hjelpebiskop i bispedømmet Križevci, og biskop Vasile Cristea AA, apostolisk administrator for rumenere av bysantinsk ritus i Europa.

Pave Paul VI gjorde ham i 1977 til etterfølger etter Ignatius Clemens Mansourat av den syriske kirke som visepresident for Kommisjonen for kodifiseringen av Østkirkeretten; i 1987 ble han etterfulgt av Émile Eid fra den maronittiske kirke.[1]

I 1982 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop og til sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene; han etterfulgte der erkebiskop Mario Brini. Myroslav Marusyn var det første medlem av den ukrainske gresk-katolske kirke som innehadde et så høyt embede i den romerske kurie.

I 2001 ble han innvilget aldersbetinget fratreden.

Han forfattet en rekke liturgiske og teologiske artikler av vitenskapelig, historisk, liturgisk og bibelsk karakter. I 1984 ble erkebiskop Miroslav Marusyn gjort til ærsdoktor av Universität Wien.[4]

. В. Паславський. Марусин Мирослав // Енциклопедія історії України : у 10 т. / редкол.: В. А. Смолій (голова) та ін. ; Інститут історії України НАН України. — К. : Наукова думка, 2009. — Т. 6 : Ла — Мі. — С. 537. — 784 с. : іл. — ISBN 978-966-00-1028-1.

Hans episkopalgenealogi er:

• Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
• Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
• Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
• Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
• Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda (1606-1674) *1652
• Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
• Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski (1648-1708) *1678
• Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki) (1660-1713) *1700
• Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška) (1663-1728) *1711
• Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
• Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu) (1692-1768) *1730
• Biskop Mihály Emánuel Olsavszky (1697-1767) *1743
• Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) *1759
• Biskop Grigore Maior (1714-1785) *1773
• Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
• Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
• Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
• Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
• Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
• Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
• Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
• Erkebiskop Andrij Aleksander Sjeptytskiy (1865-1944) *1899
• Erkebiskop Ivan Butsjko (1891-1974) *1929
• Erkebiskop Myroslav Marusyn (1924-2009) *1982^[3]