Leiv Harang
| Leiv Harang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1902[1] | ||
| Død | 21. sep. 1970[1] (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Leiv Marius Harang (født 19. april 1902 i Trondhjem, død 21. september 1970 i Oslo) var en norsk fysiker som i over tretti år[2] ledet den norske forskning på nordlys og i 1946 oppdaget «Harangs diskontinuotet» (The Harang discontinuity) som forklarer hvorfor nordlyset flytter seg plutselig og ellers driver omkring.
Liv og virke
Bakgrunn
Leiv var sønn av Anders Sivertsen Harang (1874–1938) og Othilie Jensine Husby (1875–1940).[3] Faren var grosserer. Broren Sverre Andreas Harang (1909–80) ble maskingeniøren som i 1936 startet Cylinderservice i Trondheim.[4]
Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1921 mottok han en cand.real. 1926 i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania for en avhandling om røntgenkrystallografi.[5]. Dernest fulgte studieopphold ved NTH i Trondheim, såvel som det tyske Göttingens universitet og det nederlandske Universitetet i Leiden.
Karriere
I 1928 ble han sjef for Nordlysobservatoriet i Tromsø mens han studerte videre til en doktorgrad i 1937 med en avhandling om ionosfæren og dens variasjoner. I 1946 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og flyttet til Kjeller nord for Oslo for å bygge opp forskningen innen telekommunikasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 1952 ble han også tilsatt som professor II ved Universitetet i Oslo. I 1969 fikk han Framkomiteens Nansenbelønning for polarforskning. Fysikerne Olav Holt (født 1935) og Asgeir Brekke (født 1942) har kalt Harang for «ionosfæreforskningens far» i Norge.[5] Den senere industriminister Finn Lied mente at Harang gjorde Tromsø kjent innenfor vitenskapen og at det derfor ble praktisk mulig å etablere det som i 1968 ble Universitetet i Tromsø:
But perhaps his greatest influence was through the fact that he placed Tromsø on the scientific map and made the creation of a university in that town a practical possibility
Leiv ble i 1928 gift med Signe Dolores Christoffersen (1903–1990). Sønnen Ove Harang ble også nordlysforsker.
Avhandlinger
- Leiv Harang (1927). Über die kristallstruktur der heuslerschen legierungen. Oslo: I kommisjon hos Jacob Dybwad. [Avhandling til cand.real.]
- Leiv Harang (1937). Änderungen der Ionisation der höchsten Atmospharenschichten während der Nordlichter und erdmagnetischen Störungen. Oslo: I kommisjon hos Cammermeyer. [Doktorgradsavhandling]
- «Das Polarlicht, und die Probleme der höchsten Atmosphärenschichten», 1939.
- Leiv Harang (1946). Radio echo observations at Tromsø during the solar eclipse on Jyly 9th, 1945. Oslo: I kommisjon hos Cammermeyer.
- Leiv Harang (1953). De høyeste luftlags fysikk: undersøkelsesmetoder og resultater. Oslo: Norli.
- Leiv Harang (1960). Luminosity curves of high aurorae.
Annet
- Fra Nordlysobservatoriet. Skolekringkasting fra Tromsø. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1936-01-17. [Leiv Harang intervjues av førstelærer Peder Skånland (1885–1958), forøvrig far av Hermod Skånland]
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Leiv Marius Harang, Norsk biografisk leksikon ID Leiv_Harang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alv Egeland, Leiv Harang i Store norske leksikon.
- ^ Foreldrenes dødsår er fra Anders Sivert Harang hos findagrave.com, der det fremgår at de er gravlagt i Trondheim.
- ^ Sverre Andreas Harang fra wikistrinda.
- ^ a b c Olav Holt og Asgeir Brekke, Leiv Harang — et hundreårsminne i Nordlys den 19. april 2002.
