Konjugert (matematikk)

Konjugert innen matematikk og fysikk er å koble to ting i en resiprok relasjon.[1][2]

Algebra

I algebra er et konjugat et binominal. Konjugatet av ( x + y )   {\displaystyle (x+y)\ } er ( x y )   {\displaystyle (x-y)\ } hvor x og y er reelle tall.
Hvis y er et imaginært tall kalles det kompleks konjugasjon. Det komplekse konjugat av ( a + b i )   {\displaystyle (a+bi)\ } er ( a b i )   {\displaystyle (a-bi)\ } hvor a og b er reelle tall og ( i = 1 ) {\displaystyle (i={\sqrt {-1}})}

Konjugatregelen

Produktet av et binom med sitt konjugat blir etter tredje kvadratsetning differansen mellom to kvadrater[3]:

( x + y ) ( x y ) = x 2 y 2   {\displaystyle (x+y)(x-y)=x^{2}-y^{2}\ }

Konjugerte komplekse tall

To komplekse tall er innbyrdes konjugert hvis de kan skrives: ( a + b c ) {\displaystyle (a+b{\sqrt {c}})} og ( a b c ) {\displaystyle (a-b{\sqrt {c}})}
der a og b er relle.

I det komplekse plan representeres konjugerte komplekse tall ved punkter som ligger symmetrisk om den reelle aksen.[4]

Konjugerte rotstørrelser

I den vanlige algebraen betegnes to uttrykk som inneholder kvadratrøtter konjugerte dersom de er av formen

( a + b c ) {\displaystyle (a+b{\sqrt {c}})}

og

( a b c ) {\displaystyle (a-b{\sqrt {c}})}
der a, b og c er rasjonelle tall.[4]

Andre grener av matematikken

Konjugert diameter

I en ellipse og i en hyperbel faller diametrene i konjugerte par gjennom senteret.[4]

Konjugert hyperbel

Til en gitt hyberbel er det den hyperbelen der første og andreaksen er henholdsvis andre og førsteakse til den gitte.[4]

Konjugert hyperbeloide

En konjugert hyperbel er definert ved ( x 2 a 2 y 2 b 2 = 1 ) {\displaystyle {({x^{2} \over {a^{2}}}-{y^{2} \over {b^{2}}}=-1)}} , det vil si at aksene er byttet om.

Symptotene og sentrum er da felles, og brennpunktene G og i den konjugerte har også avstanden c fra sentrum.

Eksentrisiteten er ( c b ) {\displaystyle {({c \over b})}} i den konjugerte[4].

Referanser

  1. ^ Bokmålsordboka (1993), Universitetsforlaget ISBN 82 00 21 763 9
  2. ^ The Shorter Oxford English Dictionary (1973), Oxford University Press, ISBN 0 19 861126 9
  3. ^ Wisconsin Lutheran College http://www.wlc.edu/ Mathematics Glossary «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. juli 2012. Besøkt 8. desember 2012. 
  4. ^ a b c d e Karush, William: Matematisk oppslagsbok, norsk utgave ved William Nilsen (1982) Schibsted. ISBN 82 516 0832 5
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata