Kommuneloven
Artikkelen inngår i serien om Norske kommuner |
---|
Politisk |
Kommuneloven • Kommunestyre • Kommunevalg • Formannskap • Ordfører • Kommunal parlamentarisme |
Historie |
Formannskapslovene • Kommunestruktur • Skilsmissekommune • Tidligere kommuner |
Se også |
Norges kommuner • Kommune • Norges fylker • Fylkeskommune • Kommunaldepartementet • Norges politiske system • Norges historie |
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 2018 omhandler kommunal organisering, saksbehandling, økonomisk forvaltning og planlegging i kommunene.
Kommuneloven av 2018 trådte i kraft 1. januar 2019 og erstattet kommuneloven av 1992. Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ble lovfestet. Loven bygget på innstillingen fra Kommunelovutvalget (NOU 2016:4) og den nye §49 i Grunnloven som angir at «nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov».[1]
Kommuneloven av 1992
I loven av 1992 ble alle norske kommuner likestilt ved at begrepene bykommune og herredskommune forsvant fra lovverket. Loven av 1992 bygget på innstillingen fra Kommunelovutvalget (NOU 1990:13) og det påfølgende lovforslaget som ble fremlagt for Stortinget i Ot.prp. nr. 42 (1991–92); kommuneloven av 1992 trådte i kraft den 1. januar 1993.