Kjosfoss kraftverk

Kjosfoss kraftverk
Kjosfoss kraftverk ble satt i drift 27. oktober 1944
Land		Norge
Sted		Aurland^[1]
Vassdrag		Flåmsvassdraget
Magasin		Reinungavatnet
Prod.start		1944^[1]
Eier		Bane NOR^[1]
Operatør		Bane NOR^[1]
Tekniske data
Slukeevne		4.6 m³/s^[2]
Fallhøyde		95 meter^[3]
Effekt		3,6 megawatt^[2]
Årsproduksjon		14.6 GWh^[2]
Kjosfoss kraftverk 60°44′49″N 7°08′06″Ø

Kjosfoss kraftverk er et vannkraftverk i Flåmsdalen i Aurland kommune i Vestland.

Kraftverket utnytter vannet i Flåmselva og fallet i Kjosfossen. Flåmsbana går i bro over fossen som er en turistattraksjon.^[4]^[5] Reinungavatnet er regulert mellom 765 og 763 moh og Seltuftvannet mellom 812 og 808 moh. Rørgaten er 425 meter lang. Nedstrøms ligger Leinafoss kraftverk.

Installert effekt er 3,6 MW fra to aggregat. Midlere årsproduksjon er på 14,6 GWh.^[6]

Anlegget er eid og driftes av Bane Energi. Ett aggregat med ca 25% av produksjonen brukes til drift av jernbane, resten går til vanlig forbruk i området.

Kraftverket ble formgitt av Gudmund Hoel (1877-1956) ved NSBs arkitektkontor.^[7]

Jernbanestrøm

Kjosfoss var sammen med Hakavik et av landets to kraftverk som kun produserte strøm direkte til jernbanefrekvens, 16 2/3 Hz.^[8]^[7]

Historie

Kraftverket ligger tett inntil Kjosfossen holdeplass på Flåmsbana. Kraftstasjonens gulv ble lagt i høyde med skinnegangen slik at materialer kunne fraktes rett inn. Ved Bergensbanens anlegg (1898) ble det bygget et lite kraftverk med 80 meter fallhøyde. Staten hadde sikret seg fallrettene i fossen og strømmen ble brukt blant annet ved driving av Gravhalstunnelen. Vatnahalsen hotell fikk også strøm fra verket.^[9]

Den første kraftstasjonen vi Kjosfossen var en av de første i Sogn og Fjordane. Murene er fortsatt synlige ovenfor Kjosfossen holdeplass.^[9]

Ved anlegg av Flåmsbanen ble det bygget en større stasjon med mer fallhøyde. Reguleringen av Reinungavatnet ble også utvidet. Stasjonen ble bygget av NSB av hensyn til kraftforsyning til Flåmsbanas elektriske drift. Stasjonen ble satt i drift 27. oktober 1944 og noen uker senere gikk Flåmsbana på strøm. Opprinnelig var det installert 3,5 MW effekt. Kraftverket ble i 1969 bygget ut til 14 MW ifølge Gubberud og Sunde.^[10]^[7]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=204; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 14. november 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
^ ^a ^b ^c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 12. august 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=204; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 12. august 2024; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
^ Sogn og Fjordane. no: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721.
^ Tidens leksikon. Bind 4-. Oslo: Tiden. 1975. ISBN 8210009249.
^ «Vannkraftverk - NVE». www.nve.no. Besøkt 12. august 2024.
^ ^a ^b ^c Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2006. ISBN 8241005474.
^ «NVE tilrår fornying av reguleringskonsesjonane i Flåmsvassdraget og løyve til vidare drift av Kjosfoss kraftverk». NTB. 4.5.2023. Besøkt 4. mai 2023. «Det eine aggregatet i kraftverket leverer straum til Flåmsbanen.»
^ ^a ^b http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Den_første_kraftstasjonen
^ Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.

Kilder

«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Bane Nor Arkivert 24. november 2018 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Bilde av kraftverket og jernbanen

Kraftverk i Sogn og Fjordane i Vestland

Nordfjord

Skorge Lotsberg Jølåna Hopland Steindøla Dalane Vikaelva Hjelledøla Glomnes Aaning Vasstaket Innvik Briksdal Hågjøla Lauki og Melei Kjørstad Torvikelva Melheim Fagerelva Utigardselva Utvik Vassdalselva Fagerlid Trollelva Elde
Breimsvassdraget	Befring Veiteberg Stardalen Byrkjelo Fløtre Egge Eidsfossen Fossekallen Evebøfoss Fossheim Fossheimgardane Hjelle Indrebø Jardøla Kandal Neselva Nydalselva Ryssdal Myklebust Strupen Timbra Sandal og Fossheim Teitafossen Trysilfoss Årdal Nedre Årdal Øvre
Andre Gloppen	Breidalselva Traudalen Langedalselva Kvitefella Hestenes Tjøtaelva Rongkleiv Langedal Løkkebø Sagefossen Skogheim Heimseta Røyrvik Brekkefossen Skjerdal
Bremanger	Blålid Kupe Husefest Dyrstad Bjørndal Dauremål Øksenelvane Åskåra 1 Åskåra 2 Sigdestad Setredalen Straumane Fossekallen Svelgen I Svelgen II Svelgen III Svelgen IV

Sunnfjord

Hovland Skolten Steindal (Støylselva) Steindal (Steindal) Myraelva Frammarsvik Hyelva Budalselva Storelva Strupen Kvangreelva Åsedøla
Jølstra	Bjørndalselva Brulandsfossen Dvergsdaldalen Gjesdal Jølstraholmen Grovane Vassbrekka Botnabakken Grøvla Furebø Anga Kjøsnesfjorden Refsdal Mo Øvrebø Nedrebø Stølslia Nydal Holsen Sagelva Sanddal Stølselva Stakaldefossen Jølstra Ågjølet Meierifossen Helgheim Myklebost Åselva
Kråkenes Ervikselva Hellevang Mandelid Grunnevatn Leknesvatn Øvre Markavatn Kvernhuselva Nedre Markevatn Grytten Oslandsbotn Stongfjord Rivedal Bakkeelva Grøneng Kvernhusfossen Blåsvagrova Gunnar Jan Gjerland Bakkefossen Gjerland Neselva Karstad Vallestadfossen Viken Kanalen Årteigelva Norvald Hestad Vågen Selselva Skyggeelva Kvamselva Sagevikelva Dalelva (Fjaler) Indre Norddal Sølia Brekkefossen (Fjaler) Storedalen Hålandsfossen Senneset Økslandselva

Sogn

Hyllestad

Høyanger

Svartefoss Birkås Dyrnesli Krokevatn Nessane Måren Osland Østerbø Dyrdalselva Mjølsvik Ortnevik Ortnevik Mikro Stordal Vestrebotn Strandos Øvre Svultingen
Høyangerverkene	Eiriksdal Høyanger K5A Høyanger K5B Makkoren

Sogndal

Luster

Døsen Øvre Storelvi Svardøla Eldao Kjerringnes Holen Fivlemyr Herva Kvåle Marifjøra Sage Skagen Bergselvi Sværa Mordøla Tørvi
Jostedøla	Geisdøla Jostedal Leirdøla Røneid Vanndøla