J.M.G. Le Clézio
Nice
Université d'Aix-Marseille
Université Nice-Sophia-Antipolis
université de Provence Aix-Marseille I[1]
Université Côte-d’Azur
Offiser av Æreslegionen[1]
Prix Littéraire Prince Pierre
Stig Dagermanprisen (2008)
Prix Renaudot (1963)
Grand prix de littérature Paul-Morand (1980)
Nobelprisen i litteratur 2008 |
Jean-Marie Gustave Le Clézio, eller J.M.G. Le Clézio, (født 13. april 1940) er en fransk forfatter. Han debuterte i 1963 med Le Procès-verbal (Rapport om Adam) som ble nominert for Prix Goncourt, og som han mottok Prix Renaudot for. Den 9. oktober 2008 ble Le Clézio tildelt Nobels litteraturpris. Svenska Akademien sier i sin begrunnelse for tildelingen at Le Clézio er «opprørets, det poetiske eventyrets og den sanselige ekstasens forfatter, en som utforsker menneskeligheten utenfor og nedenfor den herskende sivilisasjonen».[5]
Liv og virke
Han er sønn av en fransk kvinne og en mauritisk lege, med slekt fra Bretagne, som var britisk statsborger. Da han var åtte år gammel flyttet familien til Nigeria der faren tjenestegjorde som kirurg i den britiske hæren. Le Clézio studerte i Bristol og Nice, og flyttet til USA hvor han tok arbeid som lærer. Han er i dag bosatt i Albuquerque med hyppige opphold i Bretagne.
Le Clézio har utgitt over tretti bøker: noveller, romaner, essays, to oversettelser i emnet indisk mytologi, litteraturkritikk og noen antologibidrag. Hans forfatterskap faller i to hoveddeler:
- Fra 1963 til 1975, Le Clézio utforsket her temaer som sinnssykdom, språk, skriving, med uttalt vilje til formell eksperimentering i likhet med flere samtidige forfattere, som Georges Perec eller Michel Butor. Blant publikum ble Le Clézio oppfattet som en nyskaper og en opprører, og ble verdsatt av avantgardister som Michel Foucault og Gilles Deleuze.
- På slutten av 1970-tallet undergikk Le Clézios stil en drastisk endring; han la de formelle eksperimentene bak seg, stemningen i hans romaner ble mindre problemorientert, og han tok fatt på temaer som barndom, oppvekst eller reise, og tiltrakk seg dermed et bredere publikum. I 1980 var Le Clézio den første vinneren av den nyopprettede Prix Paul Morand, tildelt av Académie française, for romanen Désert (Ørken). Omtrent samtidig med Nobelprisen mottar han den noe mindre kjente, svenske Stig Dagerman-prisen.
I en undersøkelse fra 1994, gjennomført av det franske litterære magasinet Lire, svarte 13% av leserne at de anså ham for å være den fremste nålevende franske forfatter.[6]
Bibliografi på norsk
- Rapport om Adam. Cappelen, 1964
- Syndfloden. Cappelen, 1967
- Den materielle ekstase. Cappelen, 1968
- Noveller. 1. Lullaby ; Orlamonde ; Han som aldri hadde sett havet. Eide forlag, 1996. ISBN 82-514-0488-6
- Noveller. 2. Den levende gudens fjell ; Himmelens folk ; Villa Aurora. Eide forlag, 1997. ISBN 82-514-0515-7
- Gullfisken. Eide forlag, 2002. ISBN 82-514-0642-0
- Diego og Frida. Cappelen Damm, 2010. ISBN 978-82-02-31305-0
- Sultens refreng. Oversatt av Tom Lotherington. Cappelen Damm, 2012. ISBN 978-82-02-34895-3
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Jean-Marie Gustave Le Clézio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Stort intervju med J. M. G. Le Clezio og alle lenkede ressurser på video video encyclopedia SAM Network Arkivert 28. april 2014 hos Wayback Machine.
- (en) Verk av eller om J.M.G. Le Clézio i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
- v
- d
- r
- V.S. Naipaul (2001)
- Imre Kertész (2002)
- J.M. Coetzee (2003)
- Elfriede Jelinek (2004)
- Harold Pinter (2005)
- Orhan Pamuk (2006)
- Doris Lessing (2007)
- Jean-Marie Gustave Le Clézio (2008)
- Herta Müller (2009)
- Mario Vargas Llosa (2010)
- Tomas Tranströmer (2011)
- Mo Yan (2012)
- Alice Munro (2013)
- Patrick Modiano (2014)
- Svetlana Aleksijevitsj (2015)
- Bob Dylan (2016)
- Kazuo Ishiguro (2017)
- Olga Tokarczuk (2019, for 2018)
- Peter Handke (2019)
- Louise Glück (2020)
- Abdulrazak Gurnah (2021)
- Annie Ernaux (2022)
- Jon Fosse (2023)
- Hele listen
- 1901–1925
- 1926–1950
- 1951–1975
- 1976–2000
- 2001– i dag
Portal: Litteratur