Innmark
Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt.[1] Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal. I moderne landbruk er det innført nye begrep som «nær utmark», «gjengroingsareal» og «beitelandskap». Disse begrepene er nye betegnelser på innmark som gjør det lettere å kunne beskrive forandringer i kulturlandskapene som følge av drifts og bruksendringene i den akselererende sentraliseringsprosessen som preger store deler av jordbruksaktiviteten.
Innmark brukes som begrep i friluftsloven, og er her motstykket til utmark. I motsetning til i utmark vil allmennhetens rettigheter i forbindelse med innmarksområder være sterkt begrenset.[1]
Se også
- Mark
Referanser
- ^ a b «innmark». Store norske leksikon (norsk). 22. januar 2023. Besøkt 9. april 2023.
Litteratur
- Reusch, Marianne: Allemannsretten - friluftslivets rettsgrunnlag, 2012
Eksterne lenker
- Miljødirektoratet om allemannsretten
Autoritetsdata