Enrique Múgica
Enrique Múgica | |||
---|---|---|---|
Født | 20. feb. 1932[1] San Sebastián[1] | ||
Død | 10. apr. 2020[2] (88 år) Madrid[3] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Madrid (akademisk grad: lisensiat i jus)[4] | ||
Ektefelle | Tina Díaz | ||
Søsken | Fernando Múgica Herzog | ||
Barn | Daniel Múgica | ||
Parti | Partido Socialista Obrero Español (1963–) Partido Comunista de España (1953–1963) | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer Storkorset av Isabella den katolskes orden (1999)[5] Storkorset av Karl IIIs orden (1993)[6] Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1993)[7] Offiser av Æreslegionen Antonio de Sancha Award Karl IIIs orden (1993)[6] Sankt Raimund av Peñaforts orden (1993)[7] Isabella den katolskes orden (1999)[5] | ||
Signatur | |||
Enrique Múgica på Commons |
Enrique Múgica Herzog (født i 20. februar 1932 i San Sebastián i Spania, død 10. april 2020 i Barcelona) var en spansk advokat og politiker for Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Han var sitt lands justisminister fra 1988 til 1991.
Liv og virke
Bakgrunn
Múgica kom fra den baskiskdominerte landsdelen Guipúzcoa. Hans far var baskisk fiolinist; han ble drept i den spanske borgerkrig. Moren var fransk jøde av polsk bakgrunn.[trenger referanse] Hans bror Fernando ble drept av ETA-separatister i februar 1996.[trenger referanse]
Múgica var elev på marianistenes kollegium Santa María i San Sebastián. Han tok lisensgraden i rettsvitenskap ved Universidad de Madrid,[8] Det var på den tiden at han ble en uttrykt kritiker av Francisco Francos regime. I februar 1956 deltok han i studenturoligheter og ble av den grunn fengslet for tre måneder. Senere satt han igjen fengslet, fire ganger i løpet av en periode på to og et halvt år, på grunn av sin politiske aktivisme.[trenger referanse]
Politisk virke
Han var i 1977 en av nygrunnleggerne av det lenge forbudte Partido Socialista Obrero Español (PSOE, Det spanske sosialistiske arbeiderparti). I 1977 ble han dessuten medlem av Congreso de los Diputados de la Transición, forsamlingen som ledet landet i overgangen mellom francotiden og et nytt styresett.
Han var justisminister i perioden 1988–1991. I sin periode sørget han for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Spania og Israel.[trenger referanse] En lov mot anonyme selskaper ble vedtatt, og det ble gjennomført strafferettsreformer som skulle munne ut i dannelsen av Juzgados de lo Penal.[trenger referanse] Han gikk kraftig ut mot insubordinasjonsbevegelsen mot den militære verneplikt, og erklærte at han ville utløse rettslige sanksjoner mot dem som under dekke av militærnekting av samvittighetsgrunner søkte å destabilisere den demokratiske stat og som ble støttet av radikale og voldelige elementer.[9]
Han var dessuten deputert kongressmann (for valgdistriktet Gipuzkoa; 1977–2000) og Spanias ombudsmann (2000–2010).[10]
Han døde 10. april 2020 som følge av covid-19 i Barcelona, i en alder av 88 år.[11]
Referanser
- ^ a b Biblioteca Nacional de España, datos.bne.es, besøkt 11. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n81028242, besøkt 17. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ canales.diariovasco.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpais.com, besøkt 20. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BOE ID BOE-A-1999-5573[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BOE ID BOE-A-1993-20840[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BOE ID BOE-A-1993-20850[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://elpais.com/diario/1981/02/14/cultura/350953201_850215.html. Manglende eller tom
|tittel=
(hjelp) - ^ Rojo, Alfonso: Múgica, testigo de un PSOE que pasó a la historia. La Razón, 10. april 2020
- ^ Sitio Web del Defensor del Pueblo
- ^ Muere Enrique Múgica, ex ministro de Justicia y Defensor del Pueblo. La Razón, 11. april 2020