Constance Mayer
Constance Mayer Marie-Françoise Constance La Martinière | |||
---|---|---|---|
Født | Marie-Françoise Constance La Martinière 9. mars 1774[1] Chauny | ||
Død | 26. mai 1821[2][3][4][5] (47 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, kunstner | ||
Partner(e) | Pierre-Paul Prud'hon | ||
Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
Gravlagt | Père Lachaise Grave of Mayer | ||
Utmerkelser | Médaille d'or du Salon (1806) | ||
Aktive år | 1795–1821 | ||
Elev av | Joseph-Benoît Suvée, Jean-Baptiste Greuze, Jacques-Louis David, Pierre-Paul Prud'hon | ||
Periode | Nyklassisisme | ||
Kjente verk | Le Flambeau de Vénus, Le Rêve du bonheur | ||
Constance Mayer på Commons |
Marie-Françoise Constance Mayer-La Martinière (1775–1821) var en maler av den nyklassisistiske franske skolen.
Hun hadde en strålende karriere[7] i tiårene etter den franske revolusjonen. Arbeidene hennes omfatter portretter, allegoriske motiver, miniatyrer og sjangermalerier.
Liv og virke
Constance Mayer var datter av en fremstående embedsmann. Hun ble elev av maleren Joseph-Benoît Suvée og senere av Jean-Baptiste Greuze. I 1795, bare tjue år gammel, ble hun antatt ved Parissalongen, der hun de de neste årene stilte ut regelmessig. I 1801 arbeidet hun i Jacques-Louis Davids studio og utviklet en direkte og enkel stil under hans veiledning, men fortsatte med sentimentale motivvalg.
Rundt 1798 var hun blitt kjent med maleren Pierre Paul Prud’hon og i 1802 ble hun hans elev. Etter at Prud’hons hustru havnet på lukket anstalt og paret var separert, gav keiser Napoléon ham en leilighet med atelier i Sorbonne. Omtrent samtidig fikk Mayer en leilighet i samme etasje, også den med atelier. Hun understøttet den forretningsmessig ubehjelpelige Prud'hon finansielt, tok seg av barna, drev til dels husholdet og ble hans «favorittelev».[8]
Mayer gikk inn i en livskrise rundt 1820 da hun fikk høre nyss om at kirka ville fjerne Prud'hon fra Sorbonne[9] samtidig som han nektet for å ha mottatt hjelp av henne. Han brøt også et ekteskapsløfte, til tross for at hun i mange år hadde tjent ham som assistent og husholder.[10] Mayer endte sitt liv for egen hånd.[11] Den eksakte årsaken er uklar, samtidige rykter antydet at det også skyldtes tvil på egne kunstneriske evner.
Året etter hennes død arrangerte Prud'hon en omfattende utstilling av hennes verk i Parisersalongen.
Constance Mayer skapte mange verk som det i dag er vanskelig å definitivt tilskrive henne fordi mye ble solgt under Prud'hons navn siden hans bilder gikk for høyere priser.
Hovedverk
- L’amour séduit l’innocence le plaisir l’entraîne le repentir suit (1810)
- Une jeune Naïade voulant éloigner d’elle une troupe d’Amours qui cherchent à la troubler dans sa retraite (1812)
- Le rêve du bonheur (1819)
Referanser
- ^ Archives nationales, folio(s) Minutier central, ET. XXIV, 973.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mayer, (Marie-Françoise-)Constance, oppført som (Marie-Françoise-)Constance Mayer[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Marie Françoise Constance Mayer, Benezit-ID B00119458, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 157540795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 54201, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 54201, rkd.nl, besøkt 27. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ "a brilliant but bitter career": Petteys, Chris, ‘’Dictionary of Women Artists’’, G K Hill & Co. publishers, 1985
- ^ Stranahan s. 153 f
- ^ Stranahan s. 154
- ^ "... when Prud'hon refused to acknowledge her assistance and marry her after the many years she had served as his assistant and his housekeeper", Petteys, Chris, ‘’Dictionary of Women Artists’’, G K Hill & Co. publishers, 1985
- ^ she seized "the artist's razor, drew it across her throat. (1822)", Stranahan, s. 154
Litteratur
- Stranahan, C.H., A History of French Painting: An account of the French Academy of Painting, its salons, schools of instructions and regulations, Charles Scribner’s Sons, New York, 1896
- Olivier Blanc, Portraits de femmes, artistes et modèles à l'époque de Marie-Antoinette, Paris, Didier Carpentier, 2006 ISBN 2-84167-438-X.
Eksterne lenker
- (en) Constance Mayer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kortbiografi, fembio.org
- Adventures in the Print Trade
- Constance Mayer and the Dream of Happiness