Bragernes prosti

Bragernes prosti (Bragernæs Provsti, norrønt: Brakanes prófastdœmi, var et av de historiske prostier i Norge, etablert som bindeleddet prosti mellom bispedømme og kirkesogn på 1200-tallet. Prostiet var underlagt Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi).

Det var også benevnt Vestra lutum Osloár prófastdœmi, og omfattet et stort geografisk område beliggende i Buskerud, Akershus og Oslo. Prostiet ble senere delt flere ganger, siste gang i 1819, og det gjenværende prostiet ble gitt navnet Drammen prosti.

Historikk

Det historiske Bragernes prosti, Vestra lutum Osloár prófastdœmi, antas å gå tilbake til den katolske kirke i middelalderen, og omfattet et stort geografisk område på Østlandet. I alle fall fra reformasjonen lå det administrativt under biskopen i Oslo stift.

Biskop Eysteins jordebok

Den mest detaljerte beskrivelsen fra katolsk tid er gitt i Biskop Eysteins jordebok fra omkring år 1400, da prostiet omfattet følgende kirker:[1]

Jens Nilssøns Visitasbøger

I Jens Nilssøns Visitasbøger fra 1591 omfatter Bragernes Prosteri følgende prestegjeld:

Norges land og folk[6]:

Bragernes prosti omfattet midt på 1600-tallet prestegjeldene:

Delinger i 1739 og 1819

Ved kgl.res. av 18. desember 1739 ble det vidløftige prostiet delt i to, Bragernes prosti og Kongsberg prosti. Delingen medførte at de vestlige deler langs Oslofjorden forble i Bragernes prosti, mens de indre bygdelagene langs Drammenselven og i Hallingdal ble overført til det nye Kongsberg prosti, som også omfattet Kongsberg by:[7]

Refer. til Biskoppen i Agershuus Stift, at Bragernæs Provstie skal deles i tvende Provstier, saaledes, at de seks Præstegjelde Ager, Asker, Lier, Røgen, Hurum og Bragernæs med Strømsø forblive paa samme Fod som før med Christianias Stift-Provstie, under det forrige Navn af Bragernæs Provstie, og at de øvrige fem, nemlig Eger, Modum, Kongsberg, Sandsvær og Sigdal, indrettes til et nyt Provstie, som kaldes Kongsbergs Provstie.

Ved kgl.res av 4. mai 1819 ble det en ny deling, ved at Ager ble lagt til Christiania stiftprosti, og det gjenværende prostiet ble gitt navnet Drammen prosti:[8]

Kongel. Resolution [av 4. mai 1819], meddelt Biskopperne over Aggershuus, Christiandsands og Bergens Stifter den 17de Mai fra Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet: 1) at de Provstier, som det paaligger Stiftsprovsterne at bestyre, heretter skulle indskrænkes til Stifts-Stæderne og de med samme forende Medigheder, og at, som Følge deraf, Christiania Bye med Aggershuus-Slots og Aggers Menigheder, samt Opsloe, Hospitalet sammesteds, og Christiania Tugthuus skulle udgjøre Christiania Provstie, hvorimod Drammens Bye med Liers[,] Askers, Hurums og Røgens Præstegjelde skulle udgjøre Drammens Provstie; [..] 2) at disse Forandringer strax skulle iværksættes i Aggershuus [..] Stift[..]

Prestegjeld

På sitt største omfattet prostiet følgende prestegjeld[9]:

(Fra 1739 overført til Kongsberg prosti:)

Referanser

  1. ^ Biskop Eysteins Jordebog. Oslo: Børsum. 1958. s. 140-181. 
  2. ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Vibe, Johan (1895). Norges land og folk. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 45,217. 
  7. ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 739-40,781. 
  8. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsvis. Trykt paa Udgiverens Forlag hos Chr. Grøndahl. 1820. s. 1819:37-8. 
  9. ^ «Bragernes prosti, Arkivportalen.no». Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 20. oktober 2021.