Basjlik

«Farmasøyt».
Tegning: Viktor Vasnetsov, 1871

Basjlik, basjlyk eller baslik (på tatarisk başlıq, tyrkisk başlık, nærmest «hodeplagg») er en kaukasisk, spiss, hetteformet lue med lange, hengende sidelapper som kan slynges rundt halsen som et skjerf. Hodeplagget bæres tradisjonelt av menn blant iranere, tyrkere og kosakker. Basjlik har ofte blitt brukt som gjeterlue, som uniformslue, eller som hodeplagg til folkedrakter. Lua fins i flere lokale og regionale varianter. Den blir vanligvis laget av lær, filt eller ull.

Historikk

Basjliker ble moteplagg i Russland 1830-1840, påvirket av basjkirer-kavaleristenes uniformer under Napoleonskrigene. 1862 ble basjlik uniformslue for Det russiske keiserrikets kossak-tropper. Luetypen spredte seg siden til andre deler av Den keiserlige russiske hær. Den ble beholdt fram til 1917, som karakteristisk hodeplagg for Den hvite armé.

Basjliker ble tatt opp i vestlig damemote som hodeplagg til aftenantrekk ca. 1805 og 1870.

En variant av basjlik er kalpak (qalpaq), en høy topplue vanligvis av lær, filt eller ull, uten sideklaffer, men ofte med pelskant eller oppbrett.

«Soldater i snøen»
Maleri: Vasilij Veresjtsjagin, 1877-1878
«Vakt i Kaukasus»
Maleri: Vasilij Veresjtsjagin, 1878
«Alt rolig i Shipkapasset»
Maleri: Vasilij Veresjtsjagin, 1878-1879
«Skyttergrav i snø» (russiske posisjoner i Shipkapasset)
Maleri: Vasilij Veresjtsjagin, 1878-1881
Menn fra jek-folket i Aserbajdsjan 1865. Mennene er iført ulike tradisjonelle hodeplagg, deriblant basjlik, papakha («kosakklue») og kalpak (topplue), samt tsjerkeska (kaftan med patronlommer).
Abkhasere med basjliker i den tyrkiske byen Samsun etter den tsjerkessisk-russiske krig i 1864. Mennene bærer også tsjerkeska (også kalt tsjoka og annet), figursydd, kaukasisk mannsfrakk med patronlommer