Anthonomini

Anthonomini
Anthonomus pedicularius
Nomenklatur
Anthonomini C.G. Thomson, 1859
Populærnavn
snutebiller^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Curculionoidea
Familie		Snutebiller
Økologi
Antall arter:		ca. 1100, 12 i Norge
Habitat:		terrestrisk, på planter
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i

Anthonomini er en gruppe av små snutebiller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter, og en del arter er problematiske skadedyr.

Utseende

Små til middelsstore (ofte 2 – 6 mm) biller med avlang kroppsform. Felles for alle er at hodet er trukket ut til en lang og tynn snute (i ekstreme tilfeller lengre enn resten av kroppen), og at antennene er knebøyde. Oversiden er mer eller mindre skjellkledt og matt. Hodet er forholdsvis lite. Den lange snuten kan ikke legges inn i en fure mellom framhoftene og holdes ofte framoverrettet. Brystskjoldet er bredere enn langt, bakerst ofte omtrent så bredt som dekkvingene ved roten. Beina er vanligvis forholdsvis lange og kraftige. Lårene har ofte kraftige tenner på undersiden (for eksempel hos slekten Anthonomus).

Levevis

Denne underfamilien går på levende planter, og larvene utvikler seg som oftest i blomster, frukter eller frø.

Skadedyr

En del arter kan leve på jordbruksvekster og gjøre en del skade. Det alvorligste skadedyret på verdensbasis er trolig bomullssnutebillen (Anthonomus grandis), på engelsk kjent som "Boll Weevil". Både larvene og de voksne billene lever på frøkapslene til bomull, og angrepene får bomullen til å gulne og falle av plantene før den er høstingsklar. De voksne billene angriper også blomsterknoppene. Billen ved ble et uhell innført fra Mexico til områdene der bomull ble dyrket i USA på 1800-tallet, og har gjort stor skade på bomullsavlingene etter det. Hver hunn kan legge 100-300 egg. I dag blir billen i stor grad kontrollert med sprøytemidler, men den bidrar til at bomullsproduksjonen er den produksjonen som medfører det største sprøytemiddelforbruket.

Eplesnutebillen (Anthonomus pomorum) lever på blomsterknopper av eple og andre frukttrær. Infiserte blomsterknopper visner og utvikler ikke frukt. Arten kan gjøre stor skade i epledyrking når den er tallrik. Jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) kan gjøre betydelig skade på jordbær ved å ødelegge knopper og fruktemner.

Kirsebærsnutebillen (Furcipus rectirostris) lever på ulike arter i slekten Prunus, for eksempel kirsebær, plommer og slåpetorn. De voksne billene gnager på bladene, og larvene utvikler seg i kjernen (steinen) i frukten, og ødelegger gjerne dermed også frukten. Den kan gjøre en del skade i fruktdyrking, men er neppe av de verste skadedyrene.

Utbredelse

Gruppen er utbredt over hele Jorda, men rundt to tredjedeler av artene lever i den neotropiske økosonen.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
        Underfamilien snutebiller, Curculioninae Latreille, 1802
        Stammen Anthonomini C.G. Thomson, 1859
        Slekten Acalyptops Hartman, 1904 - 2 arter
        
        Slekten Achia Champion, 1903 - 19 arter
        
        Slekten Anthonomopsis Dietz, 1891 - én art
        
        Slekten Anthonomus Germar, 1817 – over 800 arter, ni i Norge:
        Anthonomus bituberculatus C.G. Thomson, 1868
        
        Anthonomus brunnipennis Curtis, 1840
        
        Anthonomus conspersus Desbrochers des Loges, 1868
        
        Bomullssnutebille, Anthonomus grandis
        
        Anthonomus humeralis (Panzer, 1795)
        
        Anthonomus pedicularius (Linnaeus, 1758)
        
        Furublomstsnutebille, Anthonomus phyllocola (Herbst, 1795)
        
        Eplesnutebille, Anthonomus pomorum (Linnaeus, 1758)
        
        Anthonomus undulatus Gyllenhal, 1836
        
        Jordbærsnutebille, Anthonomus rubi (Herbst, 1795)
        
        Slekten Assuanensius Pic, 1900 - 3 arter
        
        Slekten Atractomerus Duponchel & Chevrolat, 1842 - 47 arter
        
        Slekten Botanebius Schoenherr, 1835 - 2 arter
        
        Slekten Brachonyx Schönherr, 1825 - 3 arter, i Norge:
        Furubarsnutebille, Brachonyx pineti (Paykull, 1792)
        
        Slekten Brachyogmus Linell, 1897 - én art
        
        Slekten Bradybatus Germar, 1824 - 33 arter, i Norge:
        Bradybatus kellneri Bach, 1854
        
        Slekten Cionesthes Fairmaire, 1902 - én art
        
        Slekten Cionomimus Marshall, 1939 - 9 arter
        
        Slekten Cionopsis Champion, 1903 - 5 arter
        
        Slekten Coccotorus LeConte, 1876 - 5 arter
        
        Slekten Dietzianus Sleeper, 1953
        
        Slekten Ephelops Dietz, 1891 - 2 arter
        
        Slekten Epimechus Dietz, 1891 - 20 arter
        
        Slekten Furcipus Desbrochers des Loges, 1868 - én art, også i Norge:
        Kirsebærsnutebille, Furcipus rectirostris (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Huaca Clark, 1993
        
        Slekten Lepidoops Hustache, 1933 - 2 arter
        
        Slekten Lonchophorellus Clark, 1989 - 4 arter
        
        Slekten Loncophorus Chevrolat, 1832 - 21 arter
        
        Slekten Macrobrachonyx Pic, 1902 - én art
        
        Slekten Macrorhoptus LeConte, 1876 - 9 arter
        
        Slekten Magdalinops Dietz, 1891 - 4 arter
        
        Slekten Melexerus Burke, 1982 - én art
        
        Slekten Nanops Dietz, 1891 - én art
        
        Slekten Narberdia Burke in Burke & Rector, 1976 - 4 arter
        
        Slekten Neomastix Dietz, 1891 - 12 arter
        
        Slekten Neosphinctocraerus Hustache, 1939 - én art
        
        Slekten Omogonus Chevrolat, 1878 - én art
        
        Slekten Onychocnemis Marshall, 1917 - én art
        
        Slekten Oropterus White, 1846 - én art
        
        Slekten Parendoeopsis Hustache, 1920 - 2 arter
        
        Slekten Phacellopterus Schönherr, 1847 - én art
        
        Slekten Pseudanthonomus Dietz, 1891 - 64 arter
        
        Slekten Pseudopoophagus Voss, 1935 - én art
        
        Slekten Smicraulax Pierce, 1908 - 6 arter
        
        Slekten Sphincticraerus Marseul, 1871
        
        Slekten Synnadophila Voss, 1937 - én art
        
        Slekten Telphasia Pascoe, 1885
        
        Slekten Usingerius Zimmerman, 1942 - 3 arter
        
        Slekte †Cremastorhynchus Scudder, 1893

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.

Kilder

Milne, L. og Milne, M. 1980. The Audubon Society Field Guide to North American Insects and Spiders. Alfred A. Knopf, New York. Om bomullssnutebillen, s. 613.
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om snutebiller, s. 381-395.